Françoise Mouly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Françoise Mouly (født 15. februar 1955), født i Paris, er en fransk designer, redaktør og utgiver som er best kjent for sitt arbeid med RAW, et utstillingsmonter i magasinformat for grensesprengende tegneseriekunst, og som bilderedaktør av tradisjonsfylte The New Yorker, en posisjon hun har hatt siden 1993. I april 2008 skrev den respekterte kritikeren Jeet Heer på sin blogg Sans Everything: «Er det noen innenfor tegneserieverden som er mer undervurdert enn Françoise Mouly?» og gikk videre med å påvise en omfattende liste av Moulys prestasjoner.[1] Mouly var blant dem som ble intervjuet i dokumentarfilmen Comic Book Confidential i 1988.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

Mouly kom til New York for første gang i 1974 som en 19 år gammel arkitektstudent. Hun fikk seg hybel på et loft i SoHo i Manhattan, og overlevde ved å ta en rekke sære jobber: selge sigaretter i gatekiosker, skuespiller et stykke av Richard Foreman, modellmaker i et japansk arkitektonisk kontor, rørlegger, elektriker, og assistent for en plastisk kirurg. Sistnevnte var dog hennes egen far. I 1977-1979 var hun frilans fargelegger for Marvel Comics hvor hun arbeidet på mange av serieforlagets titler. I 1976 møtte hun Art Spiegelman, som senere ble kjent som forfatteren og tegneren av tegneserieromanen Maus, hvor hun selv ble en del av handlingen. Sammen med Spiegelman oppdaget hun sin lidenskap: grafisk kunst og bokproduksjon. Hun og Spiegelman fant også kjærligheten for hverandre og flyttet sammen.

I 1977 anskaffet hun seg et lite trykkeri i sin leilighet i fjerde etasje og grunnla et lite forlag, RAW Books & Graphics. Hun trykte og utga «mailbooks», «postbøker», et nyskapende format bestående av åttesiders brosjyre med postkort på baksiden, og utga verker av tegnere som Caran d'Ache, Mark Beyer, Bruno Richard og Spiegelman. Hun redigerte og utga også bruksbøker som Streets of Soho og Tribeca Map and Guide, inntil hun solgte dette opplegget i 1991.[2]

RAW magazine[rediger | rediger kilde]

  • Se hovedartikkel, RAW

I juli 1980 lanserte Mouly RAW, et luksuriøst trykt magasin i stort format med tegneserier, grafikk og illustrerte tekster som hun formga og redigerte sammen med Spiegelman. Fra og med andre utgave av RAW i desember 1980 inneholdt hvert magasin et kapittel av Maus som Spiegelman hadde akkurat begynt. Grunnet ulikhetene i format ble Maus trykket som et lite hefte festet inne i RAW.

RAW samlet verkene av amerikanske tegnere og kunstnere som få andre utgivere ville trykke, blant annet Charles Burns, Gary Panter, Sue Coe, Jerry Moriarty, Mark Beyer, Ben Katchor, og Chris Ware. På trykk kom også Drew Friedman, Mark Newgarden, Kaz, og Jay Pulga som var studenter av Spiegelman ved School of Visual Arts. De trykket også en del europeiske kunstnere som Mouly og Spiegelman hadde fått kontakt med på deres reiser til Europa, som Javier Mariscal, Joost Swarte, Ever Meulen, Jacques Tardi, Jacques Loustal, Lorenzo Mattotti, og andre.

I de neste 11 årene ledet Mouly sitt forlag med et årlig Soho Map som det økonomiske grunnlaget for forretningen. Hun arbeidet fra loftet i SoHo fram til 1987 da hun ble gravid med sitt første barn og flyttet kontorene til første etasje. På toppen av den årlige utgaven av RAW utga Mouly en rekke kunstnerbøker, kalt for «RAW One-Shots», med verker av Moriarty, Beyer, Panter, Coe og andre.

The New Yorker[rediger | rediger kilde]

I februar 1993 publiserte Tina Brown, en redaktør av The New Yorker som var blitt ansatt for å revitalisere det tradisjonsfylte magasinet, en forside av Spiegelman som viste en Ḥasidisk jødedom|hasidisk jøde kysse en svart kvinne. Det var en åpenbar referanse til bystriden i nabolaget Crown Heights (Brooklyn)|Crown Heights i Brooklyn.[3] På grunnlag av hva Brown hadde sett i RAWs kontorer og den omtale som omslaget fikk, brakte hun Mouly over til The New Yorker som magasinets nye billedredaktør.

Mouly brakte med seg mange kunstnerne fra RAW med seg: Charles Burns, Robert Crumb, Chris Ware, Lorenzo Mattotti, Marisca, Joost Swarte, Ever Meulen, David Mazzucchelli, Richard McGuire, Jacques Loustal, Drew Friedman, Sue Coe, Ben Katchor og andre, foruten også å utvikle og fremme nye kunstnere for magasinet som Barry Blitt, Ian Falconer, Bruce McCall, Harry Bliss, Ana Juan, Peter deSeve, Carter Goodrich, Bob Staake, Maira Kalman, Anita Kunz og andre. Hun introduserte en ny generasjon av «uavhengige» tegneserietegnere som Adrian Tomine, Daniel Clowes, Ivan Brunetti, David Heatley, Seth foruten å fornye magasinets forpliktelser til to store New York-kunstnere som hadde blitt noe oversett, Saul Steinberg og Jean-Jacques Sempé. Hun fant også plass til å inkludere noe få utvalgte billedkunstnere Komar & Melamid, Wayne Thiebaud, William Wegman og Kara Walker.

Mouly er ansvarlig for alle av New Yorks mest minneverdige omslag i nyere tid: den mørke, svart-på-svart omslaget som viste silhuetten av tvillingtårnene i forbindelse med 11. september som hun skapte sammen med Art Spiegelman; det «newyorkiske» bildet til Maira Kalman og Rick Meyerovitz; terroristknyttneven til Barry Blitt i juli 2008; og det første omslaget tegnet med en iPhone av Jorge Colombo.

Mouly har i alt vært ansvarlig for over 800 omslag i hennes 17 år ved The New Yorker, og har i tillegg holdt forelesninger om og skrevet omfattende om magasinets omslag. I 2000 utga hun boken Covering The New Yorker: Cutting-Edge Covers from a Literary Institution i forbindelse med magasinets 75 årsjubileum. I 2005 sto hun for en utstilling av omslagene for The New Yorker av Norman Rockwell i Stockbridge i Massachusetts. Høsten 2007 satte hun sammen med Dodie Kazenjian en utstilling av malerier og tegninger over temaet Hans og Grete i Gallery Met i Lincoln Center. Det amerikanske samfunn for magasinredaktører (ASME) valgte to av Moulys omslag blant de «topp 40 mest anerkjente, minneverdige, innflytelsesrike, uimotståelig og ikoniske magasinomslag i de siste førti år», og for de første tre årene av ASME-prisen, ble for Moulys arbeid mottok hun æren av å være ASMEs «beste omslag for året» eller «beste nyhetsomslag».[4]

Little Lit[rediger | rediger kilde]

I 2000 grunnla Mouly avdelingen Raw Junior som utga Little Lit, antologier med tegneserier for barn, i et samarbeid med forlaget Joanna Cotler books. De første tre bindene var store innbundne bøker som samlet serier av 15 til 20 bidragsytere i hver bok med navn som Maurice Sendak, Jules Feiffer, William Joyce, Lemony Snicket, Neil Gaiman, Gahan Wilson, Martin Hanford, Kaz, Barbara McClintock og andre. Little Lit-bøkene har vært på New York Times bestselgerliste. I 2006 satte Mouly sammen for forlaget Penguin en mindre pocketbok, Big Fat Little Lit, med det meste av innholdet til de tidligere bøkene og med et nytt omslag tegnet av Spiegelman.[5]

Toon Books[rediger | rediger kilde]

I april 2008 lanserte Mouly Toon Books, en innbundet bokserie med tegneserier for barn med titler av Spiegelman, Geoffrey Hayes, Jay Lynch, Dean Haspiel og Eleanor Davis. Toon Books promoterte seg selv som «de første høykvalitetstegneserier gjort for barn i alderen fire og oppover. Hver bok i samlingen er akkurat riktig for å lese til de yngste, men kanskje mest minneverdig, det er den første samling noensinne som er formgitt for å tilby nybegynnerlesere tegneserier som de kan lese selv. Hver Toon -bok har blitt gjennomgått av pedagoger for å sikre at språket og fortellingene vil ernære unge sinn».[6]

I tillegg tilbyr Toon Books' nettside fri online redskaper for læring for både elever og lesere. Fra nedlastbare lekseplaner og aktivitetsplaner til spill, online lesning, og selv en gjøre-det-selv-tegneserie-makeri. Toon Books mangler markedsføringsressursene til et stort forlag, men blir utgitt av Raw Junior og distribuert av Diamond Books. Utgivelsene har vært suksessfulle, særlig i skoleverket og biblioteker med en positiv kritisk tilbakemelding og fått flere priser.[7]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Hun har mottatt flere priser fra Det amerikanske samfunnet for illustratører og andre kunstorganisasjoner. I 2001 ble hun gjort til en Chevalier des Arts et Lettres av den franske kulturministeren. Hun lever i sentrum av Manhattan sammen med sin ektemann Art Spiegelman som hun har to barn sammen med, Nadja og Dashiell. Deres eldste barn, Nadja Spiegelman, er selv en ung, talentfull kommende kunstner som allerede har utgitt Zig and Wikki in Something Ate My Homework, utgitt av Toon Books våren 2010, og er en tegneserie for unge lesere med et innhold basert på vitenskap.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Verker redigert og utgitt av Mouly.

Raw[rediger | rediger kilde]

Volume 1

  • #1 (Juli 1980) – «The Graphix Magazine of Postponed Suicides»
  • #2 (Desember 1980) – «The Graphix Magazine for Damned Intellectuals»
  • #3 (Juli 1981) – «The Graphix Magazine That Lost Its Faith in Nihilism»
  • #4 (Mars 1982) – «The Graphix Magazine for Your Bomb Shelter's Coffee Table»
  • #5 (Mars 1983) – «The Graphix Magazine of Abstract Depressionism»
  • #6 (Mai 1984) – «The Graphix Magazine That Overestimates the Taste of the American Public»
  • #7 (Mai 1985) – «The Torn-Again Graphix Magazine»
  • #8 (September 1986) – «The Graphic Aspirin for War Fever»

Volume 2

  • #1 (1989) – «Open Wounds from the Cutting Edge of Commix»
  • #2 (1990) – «Required Reading for the Post-Literate»
  • #3 (1991) – «High Culture for Lowbrows»

Raw one-shots og Raw Books[rediger | rediger kilde]

Covering The New Yorker[rediger | rediger kilde]

  • Abbeville Press, 2000

Raw Junior Books/Little Lit[rediger | rediger kilde]

  • Little Lit: Folklore & Fairy Tale Funnies, 2000
  • Little Lit: Strange Stories for Strange Kids, 2001
  • Little Lit: It Was a Dark and Silly Night, 2003
  • Big Fat Little Lit, 2006

TOON Books[rediger | rediger kilde]

De to årene siden begynnelsen i 2008 har gitt 11 titler, hvor av flere har mottatt gode anmeldelser og flere priser[8]

  • Benny and Penny in Just Pretend, av Geoffrey Hayes, 2008
  • Otto's Orange Day, av Frank Cammuso & Jay Lynch, 2008
  • Silly Lilly and the Four Seasons, av Agnes Rosenstiehl, 2008
  • Stinky, av Eleanor Davis, 2008
  • Mo & Jo Fighting Together Forever, av Dean Haspiel & Jay Lynch, 2008
  • Jack and the Box, av Art Spiegelman, 2008
  • Luke on the Loose, av Harry Bliss, 2009
  • Benny and Penny: The Big No-No! av Geoffrey Hayes, 2009
  • Little Mouse Gets Ready, av Jeff Smith, 2009
  • Benny and Penny in The Toy Breaker, av Geoffrey Hayes, 2010
  • Zig and Wikki in Something Ate My Homework, av Nadja Spiegelman and Trade Loeffler, 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]