Voltaire
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| François-Marie Arouet | |||
|---|---|---|---|
 Anonym (Den franske skolen) Portrett av den unge Voltaire, 1700-tallet. |
|||
| Yrke | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Pseudonym | Voltaire | ||
| Påvirkninger | John Locke, Isaac Newton | ||
| Påvirket | Victor Hugo, Thomas Paine, Marquis de Sade, Friedrich Nietzsche, A.J. Ayer | ||
François-Marie Arouet (født 21. november 1694 i Paris, død 30. mai 1778), mest kjent under navnet Voltaire, var en fransk forfatter, historiker, dramatiker og samfunnskritiker.
Voltaire var en av opplysningstidens store filosofer, og en stor forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Han er tillagt den klassiske formuleringen av toleranseprinsippet: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier», selv om det aldri har blitt bevist at han verken sa eller skrev noe slikt. Landflyktig i perioder pga. sine frisinnede ideer og sin kritiske og satiriske innstilling til statsmaktene. Har hatt enorm betydning for både samtiden og ettertiden, mer ved sin tro på fornuft, toleranse og frihet og ved sin holdning enn ved sine verker.»[1]
Innhold |
Biografi ungdomstiden
Filosofiske brev
Voltaire skrev Filosofiske brev etter å ha tilbrakt tre år i England. Boken kom ut på engelsk i London i 1733, uten å vekke spesiell oppmerksomhet. Men da den franske originalteksten ble trykt i Rouen, begynte ting å skje. En del ulovlige kopier fant veien til Paris hvor de franske myndigheter viste sin uvilje ved å brenne en av kopiene og sende ut arrestordre på Voltaire. Årsaken til myndighetenes - og Kirkens - misnøye var ikke bare Voltaires utilslørte beundring for engelske politiske institusjoner, men også hans åpenbare glede over den religiøse toleranse i England. Traktat om toleransen: I denne boken henvender forfatteren seg til menneskene og ber dem innstendig om å utvise medlidenhet og hjertelag med hverandre, og appellerer til at vi må slutte å drepe for våre gjetningers skyld.
Vi kan ikke være sikre på hva som er guds mening, og forfatteren mener at dette burde være grunn god nok til å vise overbærenhet og toleranse. Boken ble utgitt i 1763. I brevs form (brevene er fiktive) argumenterer han i kjent stil for religiøs åpenhet og toleranse, men denne gang også for et nytt syn på virkeligheten. Med utgangspunkt i Lockes empirisme mener han at vi må oppgi troen på at vi kan forstå virkeligheten utfra religiøse dogmer eller filosofiske forestillinger alene. Voltaire lar den berømte rasjonalistiske filosofen René Descartes (1596-1650) få på pukkelen nettopp fordi han hele tiden fortaper seg i filosofiske spekulasjoner og resonnementer istedenfor å vende seg mot det «virkelige» liv. En ekte filosof, mener Voltaire, observerer fakta og trekker slutninger fra disse, han graver seg ikke ned i virkelighetsfjerne grublerier.
Politikk
Han ble jaget hjemmefra og dro ut i verden. Det ble han syk, og han overlevde både jordskjelv og en dødsdom. Voltaire var begavet og modig, velstående og velutdannet. Han ble tidlig politisk opposisjonell og kritiserte makthaverne. For det ble han både kastet i fengsel og kastet ut av landet for en periode.
Religion
Tilbake i Frankrike styrte han sin kritikk av det franske eneveldet og mot fanatisk kristendom. Kirken og all fanatisme var hans hovedmotstander. Likevel trodde Voltaire på Gud, som en mekaniker som har tenkt vår verden ut, satt den samme og stilt den inn. Han sa også at troen på en Gud som lønner de gode handlingene og straffer de vonde, er det mest nyttige menneskeslekta kan ha, fordi det er det eneste som kan tøyle menneskene. Hvis Gud hadde ikke vært til, hadde vi måttet oppfinne ham, mente Voltaire.[2][3]
Med sin kritikk av kirken ville Voltaire bekjempe overtro, dumhet og fordommer. Han trodde på stadig framgang for et friere og mer rettferdig samfunn, bygd på kunnskap, erfaring og fornuft.[4] Han legger imidlertid ansvaret for det å skape et godt samfunn og et godt personlig liv på mennesket selv. Voltare mente at menneskenaturen, som annen natur, er grusom, men det er en del av menneskets natur å stadig strebe mot større sivilisasjon. Den frie tanken, det frie ordet, den verdslige maktens kontroll over den kirkelige, og muligheter for menn av underklassen å komme seg opp i høyere klasser, er grunntankene hos Voltaire. Voltaire nøt stor respekt i samtida og ligger i dag ærerikt gravlagt i Panthéon i Paris.
Verker
- Œdipe, drama, 1718
- La Henriade, 1728
- Histoire de Charles XII, roi de Suède, 1730 - norsk oversettelse 1943: Karl den tolvte
- Brutus, 1730
- Zaïre, drama, 1732
- Le temple du goût, 1733
- Lettres anglaises ou Lettres philosophiques, 1734 - norsk oversettelse 1990: Filosofiske brev ISBN 82-03-16317-3
- Adélaïde du Guesclin, 1734
- Mahomet, drama, 1736
- Mondain, 1736
- La Mort de César, drama, 1736
- Epître sur Newton, 1736
- Traité de métaphysique, 1736
- L’Enfant prodigue, 1736
- Essai sur la nature du feu, 1738
- Eléments de la philosophie de Newton, 1738
- Zulime, 1740
- Le fanatisme ou Mahomet le prophète, 1741
- Mérope, 1743
- Zadig (La Destinée), 1748 - norsk oversettelse 1861
- Le monde comme il va, 1748
- Nanine, ou le Péjugé vaincu, 1749
- Le Siècle de Louis XIV, 1751
- Micromégas, 1752
- Poème sur le désastre de Lisbonne, 1756
- Essai sur les mœurs et l'esprit des Nations, 1756
- Histoire des voyages de Scarmentado écrite par lui-même, 1756
- Candide ou l'Optimisme, 1759 - norsk oversettelse 1930
- Tancrède, 1760
- Histoire d'un bon bramin, 1761
- La Pucelle d'Orléans, 1762
- Traité sur la tolérance, à l'occasion de la mort de Jean Calas, 1763 - norsk oversettelse 2005: Traktat om toleransen ISBN 82-03-19018-9
- Ce qui plait aux dames, 1764
- Dictionnaire philosophique portatif , 1764
- Jeannot et Colin, 1764
- De l'horrible danger de la lecture, 1765
- Petite digression, 1766
- Le Philosophe ignorant, 1766
- L'ingénu, 1767
- La Princesse de Babylone, 1768
- Canonisation de saint Cucufin, 1769
- Questions sur l'Encyclopédie, 1770
- Les lettres de Memmius, 1771
- Il faut prendre un parti, 1772
- Le Cri du Sang Innocent, 1775
- De l’âme, 1776
- Dialogues d’Euhémère, 1777
- Correspondance avec Vauvenargues, 2006
Referanser
- ^ Se http://www.classroomtools.com/voltaire.htm
- ^ http://deism.com/voltaire.htm.
- ^ Voltaire. W. Dugdale, A Philosophical Dictionary ver 2, 1843, Page 473 sec 1. Accessed October 31 2007
- ^ Keffe, Simon P. (2003), The Cambridge Companion to Mozart, Cambridge University Press, ISBN 0521001927
Eksterne lenker
- Verker av Voltaire i Project Gutenberg
- Online Library of Liberty - The Works of Voltaire (1901). Some volumes, including mostly the unabridged Philosophical Dictionary, translated by William F. Fleming
- Works by Voltaire in free audio format from LibriVox
- Voltaire's writings from Philosophical Dictionary. Selected and Translated by H.I. Woolf, 1924
- An analysis of Voltaire's texts (in the "textes" topic) (in French)
- Voltaire's Candide and Leibniz
- VisitVoltaire.com site with 100 images (in English, French and German)
- Institut et Musée Voltaire, Geneva, Switzerland
- Voltaire Foundation, Oxford, United Kingdom
- Worldly and Personal Influences on Voltaire’s Writing
- A complete bibliography
- Biography and quotes of Voltaire
- Whose Line Is It Anyway?
- Internet Encyclopaedia of Philosophy on Voltaire
- The Life of Voltaire Essay by Caspar J M Hewett
- Voltaire on the 10 French Franc banknote.
- Voltaire's works: works: text, concordances and frequency list
- Quotations on atheism website
