François Duval (komponist)
François Duval | |||
---|---|---|---|
Født | 1672[1][2][3] Paris[4] | ||
Død | 27. jan. 1728[2] Versailles[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Nasjonalitet | Frankrike |
François Duval (1672/1673 – 1728) var en fransk fiolinist og barokk-komponist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
François Duval var sønn av en parisisk dansemester med samme navn, som medvirket som danser under Lullys operaoppføringer. I koppskattfortegnelsene fra 1695 er faren oppført i 1. skatteklasse, noe som tyder på en opphøyd sosial og økonomisk posisjon.
Den tidligste kjente komposisjonen til Duval, Air nouveau, ble publisert i tidsskriftet Mercure Galant 1699. Senest fra 1704 fikk han privilegium på publikasjon av sine verk og sto i tjeneste hos hertug Filip II av Orléans. Duval dediserte sine fiolinsonater op. 1 til hertugen, dette er den første franske publikasjonen av fiolinsonater i italiensk stil, ett år før Jean-Féry Rebels Pieces pour le violon. Duval tok i bruk fiolinspesifikke spilleteknikker som var blitt kjent i Frankrike gjennom Arcangelo Corellis sonatesamling op. 5 (1700). En annen av Duvals tjenesteherrer var hertugen av Noailles; til ham dediserte han triosonater op. 2.
de Noailles lot Duval spille for kong Ludvig XIV, og Duval dediserte sonatesamlingen op. 3 til kongen. Fra nå av medvirket Duval under François Couperins Concerts royaux, sammen med Couperin (cembalo), Hilaire Verloge (gambe), André Danican Philidor (obo) og Pierre Dubois (fagott).[6]
Duval ble medlem av Vingt-quatre Violons du Roy i 1714. Johann Adam Birkenstock regnes som Duvals mest framsående elev.[7]
Verk[rediger | rediger kilde]
Duvals første sonater er komponert i italiensk stil, og røper at han hadde kjennskap til Arcangelo Corellis verk. Den hyppige bruken av dobbeltgrep og spill i høye posisjoner viser at han var en dyktig fiolinist. Med sine verk ryddet Duval veien for yngre komponister som Jean-Marie Leclair. Duvals sonater er skrevet dels i kirkesonatestil, dels på suiteform.
Publiserte verk[rediger | rediger kilde]
- Premier Livre de sonates et autres pièces pour le violon et basse (1704)
- Second Livre à trois parties, sonates pour 2 violons et la basse (1706)
- Troisième Livre de sonates pour violon et la basse (1707)
- Quatrième Livre de sonates (1708)
- Cinqième Livre de sonates à violon seul et la basse (1715)
- Amusements pour la chambre, à violon seul et la basse (1718)
- Les idées musiciènnes, sonates pour violon seul et la basse (1720)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 88826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ IMSLP: Se forordet til Concerts royaux
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag. Bind. 16, spalte 1402–1404