Fram kino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fram Kino
Fram Kino
Organisasjonsform Aksjeselskap
Etablert 29. august 1908
Bransje Kinodrift, og det som naturlig hører hertil.
Styreleder Erik Jørgensen
Adm. dir. Erik Jørgensen
Antall ansatte 11
Nettside http://www.framkino.no

Fram kino er Norges eldste kino med kontinuerlig drift fra den ble etablert i Bodø 29. august 1908. Den ble grunnlagt av Ole J. B. Jørgensen. Kinoen er fremdeles familieeid og driftes i 2013 av Jørgensen-familien.

Historie[rediger | rediger kilde]

Interiøret i kinosalen anno 1908.
Kinopublikum på Fram Kino i 1911.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kinoen har blitt drevet av familien Jørgensen i snart 4 generasjoner.

  • Ole J. B Jørgensen( f.1862)
  • Petter Jørgensen (f.1894)
  • Ole Henrik Jørgensen (f.1928)
  • Erik Jørgensen (f.1958)
Ole J. B. Jørgensen[rediger | rediger kilde]

Han var gårdbruker på Søndre Hærnes og ble senere vognmann. Hestene ble senere byttet ut med biler. Ved århundreskiftet var han etablert som handelsmann i Bodø. Hans engasjement for kinodrift skapte behov for kapital, og dette førte til at han i 1916 solgte siste del av gården på Søndre Hærnes. Gården hadde på dette tidspunktet vært i familiens besittelse siden 1720. En del av gården Søndre Hærnes ble i 1933 kjøpt av Ole J. B sin sønn, Petter, og ble dermed tilbakeført til slekta.

Losjelokalet Fram[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1906 ble det vist «levende bilder» i Bodø, og kort tid etter begynte O. J. B Jørgensen fast kino i losjelokalet Fram. Kinoen ble startet 29. desember 1908 i forsamlingslokalet Fram, derav kinoens navn. Dette var avholdslosjens lokale. Avholdslosjen ved navnet, Nordens klippe, ble stiftet i 1882. Losjen fikk i 1884 eget forsamlingshus i Tordenskjoldsgate. Dette lokalet var Nord-Norges første godtemplarlokale. Nordens klippe ble ødelagt under bombingen i 1940.

Det første programmet på kinoen var følgende: Det ble bare vist kortfilmer, og hver gang var det 4-5 filmer som ble vist. Ved oppstarten ble det vist komedier som Flytende elektrisitet, Tryllekunstnerens eventyr og dramaer som Samson og Dalilla. Andre filmer som ble vist: Svaner på Temsen, Nürnberg. Filmene ble ledsaget av pianomusikk. Billettprisene ved oppstarten var for voksne 25 øre og barn 10 øre. Sønnen til Ole. J. B Jørgensen, Petter Jørgensen, jobbet som hjelpegutt ved kinoen. I 1911 ble den flyttet til lokalene i Storgt. 8. Lokalene ble leid inntil O. J. B. Jørgensen kjøpte lokalene av N. Helgensen i 1916.

13. desember 1924 gikk sønnen til O. J. B Jørgensen, Petter Jørgensen, inn som full partner. Petter kjøpte ved samme tidspunkt Storgt. 8 av sin far. Etter at O. J. B døde 2. desember 1930, ble driften overtatt av Petter Jørgensen. Sønnen til Petter Jørgensen, Ole Henrik Jørgensen, begynte å jobbe ved Fram kino 28. april 1948. Da Petter døde 28. april 1958, overtok Ole Henrik Jørgensen, Storgt. 8 og senere Fram kino 1. januar 1959. Sønn av Petter, Erik Jørgensen, tok maskinist sertifikat som 16-åring, og overtok som kinosjef etter sin far da han var i 20-årene.

Krigstiden[rediger | rediger kilde]

Ved krigens start var kinoen plassert i Storgata 8. Denne bygningen ble brent ned av tyskerne under krigen. Grunnen til det var nye bestemmelser angående høybebyggelse nedenfor Kongsgata. Dette gav Petter Jørgensen en ny sjanse til å bygge om Storgata 8 til en ny og permanent kino. Kinoen ble flyttet sammen med nytt kino-materiell til Folkets Hus som i dag ligger i Prinsensgate 15, dette ble da bygget om til et ny midlertidlig kino som tyskerne senere beslagla. Petter Jørgensen fikk tak i en av de siste nye kino framviserne i landet og bygget en brakke i Fredensborgveien 13, brakken hadde 430 sitteplasser. Brakken ble brukt helt fram til 11. mai 1951

Utbyggingen[rediger | rediger kilde]

I 1989 ble det bygget ut til 3 saler. En stor og to mindre. Den store salen, sal 1, har plass til 322 besøkende mens sal 2 og sal 3 har plass til 59 hver. Det er ikke gjort store bygningsmessige endringer fram til i dag 2013.

Kinoen i dag[rediger | rediger kilde]

Inngangspartiet etter modernisering.

Fram kino har 11 ansatte i 2013. Fram kino leier lokaler via Bodø Kommune.

I følge kino-sjef Erik Jørgensen vil en løsning for nye kino planer være på plass innen ett år.[1] Kinoen har behov for utbygging, da det er behov for større saler. En ønskelig løsning ville vært saler med henholdsvis 77,153,209 og 312 seter.

Norske Filmbyråers Forening deler hvert år ut prisen for Årets Kinosjef. Denne prisen gikk i 2013 til Fram Kino ved kino-sjef Erik Jørgensen og nestleder Tone Furøyen.[2]

Spesielle hendelser[rediger | rediger kilde]

I etterkant av hendelsen som rammet Norge ved Utøya 22.07.11 hadde Fram Kino en dag hvor det var gratis inngang for at folk i alle aldre, og som ønsket det skulle få ett øyeblikk hvor de tenkte på noe annet.[3] Ved Premiere av filmen Pelle Politibil var Pelle å få treffe for barna som kom til premieren.[4]

Tekniske installasjoner[rediger | rediger kilde]

Fram kino har i alle år vært framtidsrettet når det gjelder tekniske løsninger med tanke på å gi publikum bedre kino opplevelse og brukervennlig billettsystem. Kinoen har vært del av et pilotprosjekt for å utvikle digitale billett-systemer. [5] Dette prosjektet har bidratt til utvikling av de to største billett leverandørene i Norge. En leverandør av billettsystemer er eBillett . Kinoen har også investert i digitalisering av alle tre salene, noe som gir mulighet for 3D visninger i sal 1 og 3. Systemer de bruker er Doremi - Technical Leadership for Digital Cinema, Christie - Digital Cinema Solution og Dolby. Disse digitale løsningene gir muligheter til å vise live konserter og idretts-arrangementer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.an.no/kultur/article5821383.ece, Behov for utbyggning.
  2. ^ http://www.an.no/film/article6548928.ece, Årets kinosjef
  3. ^ http://www.an.no/kultur/article5682769.ece, Gratis biletter i forbindelse med Utøya tragedien
  4. ^ http://www.an.no/kultur/article6633259.ece, Pelle politibil
  5. ^ http://www.an.no/kultur/article1300206.ece, Pilot prosjekt innen utvikling av bilettsystem

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eivind Thorsvik, Minneboken om Bodø. Bodø, Nordland, Norge: Degaards Forlag A/S, 1956
  • Terje Gudbrandsen, Der Bodø ble til-gårder og slekter i et brennpunkt for nordnorsk historie. Bodø, Nordland, Norge:
  • Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966. Bodø, Nordland, Norge: Bokcentralen, 1966

Eksterne linker[rediger | rediger kilde]