Frøya i Sør-Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 63°43′ N 8°43′ Ø

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. Se også Frøya (mytologi).

Frøya
Basisdata
Kommunenummer	1620
Fylke	Sør-Trøndelag
Adm.senter	Sistranda
Areal	231 km²
Befolkning	4 144 (2008)
Målform	Bokmål
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Hans Stølan (Ap) (2007)
Frøya i Sør-Trøndelag på Commons

Frøya (fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing) er en kommune i Sør-Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Bjugn, Åfjord, Roan og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsvær, samt arkipelet Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Innhold 1 Geografi 2 Bilder 3 Samfunn 3.1 Bygder på Frøya 3.2 Politikk 3.2.1 Kommunevalget 2007 3.3 Ordførere 3.4 Kommunevåpen 3.5 Kommuneblomst 3.6 Kommunale tjenester 3.6.1 Skoler og barnehager 3.7 Kulturliv 3.7.1 Festivaler 3.7.2 Tusenårssted 3.8 Kirkene 3.9 Medier 4 Næringsliv 5 Historie 5.1 1700-talet 5.2 Kommunehistorie 5.3 Historisk folketall (1769-2007) 6 Severdigheter 7 Kommunikasjoner 8 Kjente frøyværinger 9 Litteratur 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, med Bremnestua 74 moh som høyeste punkt.

Frøya kommune er enorm i utstrekning dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om en i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.

Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturresevatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.

På Inntian, øst for øya Frøya, ligger en liten kystmyr på vel 0,5 km², som heter Stormya, fredet som naturreservat siden 1990.

[rediger] Bilder

Fra fiskeværet Sula	Sula kapell fra 1925	Sula fyr fra 1909	Bogøy med kaia rett forut
Mausund med brua mellom Måøya og Lille Aursøy	Fra havneområdet på Mausund	Havert i Froan

[rediger] Samfunn

[rediger] Bygder på Frøya

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som for eksempel Kya, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Nord-Dyrøy og Sør-Dyrøy.

Hovedøya Frøya ble landfast da Frøyatunnelen ble åpnet i 1998 som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya

[rediger] Politikk

Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst.

[rediger] Kommunevalget 2007

Både ordførerpartiet Venstre (V) og Fremskrittspartiet (Frp) økte oppslutningen ved dette valget, men en opprivende strid i det borgerlige flertallet som vant valget i 2003 gjorde at de borgerlige ikke stilte til valg med en felles ordførerkandidat, snarere med to, henholdsvis sittende ordfører Arvid Hammernes (V) og Halgeir Bremnes (Frp). Denne splittelsen åpnet veien for at Arbeiderpartiet kom tilbake som ordførerparti, en posisjon partiet mistet for fire år siden til den borgerlige koalisjonen. Aps nye ordførerkandidat Hans Stølan fikk dermed flest stemmer på det konstituerende kommunestyremøtet og ble valgt med flest stemmer, men ikke med et flertall i kommunestyret bak seg. Ap samarbeider med Sosialistisk venstreparti (SV) og Kristelig folkeparti (Krf). De borgerlige partiene hadde delt seg i to; Venstre (V) på den ene siden og Fremskrittspartiet (Frp), Senterpartiet (Sp) og Høyre (H) på den andre.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	30,6	−2,6	583	+3	7	−	Hans Stølan Grete Sørdal
Sosialistisk Venstreparti	6,8	−	129	+11	2	−	Ola Vie
Senterpartiet	5,7	−4,9	109	−76	1	−1	−
Kristelig folkeparti	3,3	−3,9	63	−62	1	−1	−
Venstre	23,2	+5,5	442	+134	5	+1	Arvid Hammernes Ellen Marie Hansen
Høyre	8,7	−3,9	165	−54	2	−1	Marit Norborg
Fremskrittspartiet	21,8	+9,7	416	+205	5	+2	Halgeir Bremnes
Valgdeltakelse/Total	61,4%		1926		23		5
Ordfører: Hans Stølan (Ap)				Varaordfører: Grete Sørdal (Ap)

Se tidligere Kommunestyrevalg i Frøya kommune.

[rediger] Ordførere

Se liste over Frøyas ordførere.

[rediger] Kommunevåpen

[rediger] Kommuneblomst

Kystbergknapp

[rediger] Kommunale tjenester

[rediger] Skoler og barnehager

[rediger] Kulturliv

[rediger] Festivaler

• Titraniaden
• Titranspelet
• Frøya Dagene
• Islanders Speed Week
• Utihavet

[rediger] Tusenårssted

• Kya

[rediger] Kirkene

Utdypende artikkel: Kirkene på Frøya

Sletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1873), Froan kapell (1904) og Måøy kapell (1975).

[rediger] Medier

Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.

I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyaavisa avviste dette ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.

[rediger] Næringsliv

Fiske, havbruk og fiskeforedling har vært og er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen. Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.

[rediger] Historie

[rediger] 1700-talet

Sogneprest Peder Schvane Bang skriver i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden.

[rediger] Kommunehistorie

Fra 1837 var Frøya en del av del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.

1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.

[rediger] Historisk folketall (1769-2007)

1769: 1 208	1875: 3 968	1950: 6 804	2007: 4 058
1801: 1 718	1890: 4 696	1960: 6 669
1815: 2 007	1900: 4 880	1970: 4 537
1835: 2 174	1910: 6 063	1980: 4 749
1845: 2 593	1920: 6 441	1990: 4 245
1855: 2 859	1930: 6 999	2001: 4 108
1865: 3 352	1946: 7 124	2006: 4 059

[rediger] Severdigheter

• Froan, og Halten med bebyggelse. Naturreservat som er rikt på naturopplevelser
• Titran, med minnesmerket etter Titran-ulykken i 1899 og krigsminnesmerket Stabben fort
• Frøya Bygdetun

[rediger] Kommunikasjoner

Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716 fra sør til nord via Nordskag.

Det er bussforbindelse til Kystekspressen, som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til/fra Trondheim og Kristiansund. Redusert antall avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda - Sandstad tar det 2 t. 35 m. til/fra Trondheim, 2 t. 40 m. til/fra Kristiansund.

Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, noe skjeldnere til Froan. Reisetid til Sula er vel 1 t. 3. mai 2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.

Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden ikke operativ.

[rediger] Kjente frøyværinger

• Paul Martin Dahlø, (f.1885, d.1967) tidl. ordfører og Stortingsrepresentant
• Jan Otto Fredagsvik, (f.1947) tidl. ordfører, nåværende ildsjel
• Johan G. Foss, lokalhistoriker
• Tore Strømøy (f. 1960), programskaper for NRK. Mest kjent for Tore på Sporet.
• Alf Tande-Petersen (f. 1950), forfatter, journalist, programskaper og underholder. Kjent fra NRK.
• Gustav Witzøe, Salmar-gründer

[rediger] Litteratur

• NORGES BEBYGGELSE: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
• Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. Trondheim 1984
• Marie Vik & Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
• Johan G. Foss og Hans U. Hammer: Frøya fiskeindustri gjennom 50 år. 1997
• Johan G. Foss: Gamle Frøya-bilder. 1988
• Johan G. Foss:Frøyværinger år 1900 : folketellinga for Frøya i 1900 : matrikkelen for Frøya 1890 : matrikkelen for Frøya 1907. 1982
• Johan G. Foss: Frøyværinger på 1800-tallet : folketellinga 1801, folketellinga 1825,matrikkelen 1838, folketellinga 1865. 1985
• Gro Stangeland: Det norske øyriket kysten rundt. 1998
• Johan G. Foss: Vågsværkrøniken. 1999
• Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 1. Trondheim 1955
• Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 2. Trondheim 1955
• Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 3. Trondheim 1955

[rediger] Eksterne lenker

• Frøya kommune
• Statistisk sentralbyrå
• Slekter fra Hitra og Frøya
• Kultur i Frøya på kart fra Kulturnett.no