Fotodynamisk behandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fotodynamisk behandling (engelsk: PDT; photodynamic therapy) er en ny form for behandling av noen typer av hudkreft (basalcellekreft og Bowens sykdom) samt av solskadet hud (aktisk keratose; AK). Slike hudforandringer har tidligere vært behandlet med kirurgi, stråling eller fryseterapi med flytende nitrogen.

Den fotodynamiske behandlingen består i at et legemiddel, en krem, smøres på området der det er hudkreft eller celleforandringer. Huden dekkes deretter med plaster. Raskt voksende kreftceller tar opp det aktive virkestoffet i kremen. Stoffet gjør cellene følsomme for vanlig rødt lys. De normale cellene tar ikke opp virkestoffet og påvirkes heller ikke.

Etter ca. tre timer belyses hvert hudområde i om lag 10 minutter. Da starter en fotodynamisk prosess i kreftcellene. De dør, mens de friske hudcellene forblir uberørt. Etter behandlingen dannes en sårskorpe som faller av i løpet av 1-2 uker. Når huden er leget, har friske celler erstattet kreftcellene.

Det britiske «National Institute for Health and Clinical Excellence» (NICE) har konstatert at fotodynamisk behandling er like sikkert og effektivt som frysing og kirurgi, men gir bedre kosmetiske resultat.