Fort Carré

Fort Carré
Land	Frankrike
Sted	Antibes
Etablert	1553 (Julian)
	Kart
	; Fort Carré; 43°35′25″N 7°07′38″Ø
	Fort Carré på Commons

Fort Carré er en festning ved byen Antibes i Frankrike.

Historie[rediger | rediger kilde]

Siden 1300-tallet var elven Var grensen mellom kongeriket Frankrike og grevskapet Nice som var knyttet til staten Savoie.

Alliansen mellom hertugen av Savoie og Karl V av Spania, som var den største fienden til den franske kongen Frans I, gjorde at Antibes lå spesielt utsatt til.

I 1524 og 1536 ble Antibes angrepet av spanske tropper, og Kong Frans I tillot innbyggerne å bygge voller for å beskytte seg mot angrepene. Byen klarte å forsvare seg selv, mye takket være vollene, men også ved hjelp av kraftigere artilleri som var kommet frem tidlig på 1500-tallet.

I 1547 overtok Henrik II etter sin far Frans I. Henrik I var en av kongene som gjorde mest for forsterkningen av Antibes, og det var han som bestemte at Fort Carré skulle bygges.

I 1860 ble Nice en del av Frankrike og grensen ble flyttet mange kilometer østover. Som et resultat mistet festningen sin strategisk status og militære betydning.

I 1906 og 1913 ble festningen plassert på en liste over verneverdige bygg.

Ettersom festningen ikke lenger hadde noen militær strategisk betydning ble hele komplekset det nye tiholdsstedet til den militære sportsskolen "I'Ecole Militaire d'Escrime et de Sports de Combats".

I 1967 forlot militæret Antibes og hele komplekset ble overført til det franske idrettsdepartementet. I samarbeid med borgemesteren i Antibes ble det gjennomført restaureringsarbeider fra 1979 til 1984.

I 1997 ble festningen kjøpt av byen Antibes, og ble dermed offisielt en del av byens historiske eiendommer. Etter noen måneders arbeid for å sikre området og festningen så den ble trygg å ferdes på, åpnet Fort Carré dørene for publikum i 1998.

Slag[rediger | rediger kilde]

I 1591 ble Antibes angrepet av tropper fra Savoie og festningen falt. Dette var første og eneste gang festningen ble erobret av en fiende.

Året etter, på oppdrag fra kong Henrik III, gjenerobret franske tropper festningen. Under ledelse av hertugen av Epernon seiret de franske styrkene etter en 12 dager lang beleiring.

I 1747, under krigen om kontrollen over Østerrike, ble Antibes angrepet av britiske marinestyrker alliert med østerriksk artilleri. Men de franske styrkene holdt stand og byen ble aldri overtatt.

Konstruksjonen[rediger | rediger kilde]

Festningen ble designet av Henri-Francois de Mandon, kongelig militær ingeniør i Provence, og Jean de Renaud de Saint-Remy, den franske generalinspektøren for festninger. Plasseringen av festningen ble ved kirken Saint-Laurents, som lå strategisk til på toppen av en ås med utsyn både over grensen og byen. Byggingen ble startet i 1553, og erstattet dermed kirken som hadde stått på toppen av åsen. Festningen ble fullført i 1585, da kanoner ble installert.

Designet av fortet er en sammensetning av sirkler, firkanter og oktagoner. Utviklingen av kraftigere artilleri gjorde at firkantede og runde tårn ikke lenger var motstandsdyktige ved beskytning. Grunnformen er en sirkel i midten som danner en borggård med en oktagon rundt som skaper en firkant mellom ytterpunktene, dette lager fire bastioner. Disse ytterpunktene passer inne i en sirkel. Metoden med bruk av bastioner var utviklet av Jean de Renaud de Saint-Rémy, og hadde allerede blitt brukt ved konstruksjonen av en festning i Saint-Paul de Vence.

Materiale som er brukt er:

Myk limstein for gulv
Hard limestein for murene og vegger
Murstein for døråpåninger, trapper og utvalgte gulv

Forbedringer på festningen ble etterhvert nødvendig ettersom den franske kongen Ludvig XIV var i krig i brorparten av sin regjeringsperiode. Kongen hadde gitt den franske generalinspektøren for festninger Sebastian Le Prestre, bedre kjent som «Vauban»^[2], ansvaret for utbedringen av kongerikets grenser. Dermed ble festningen utbedret og forsterket etter ordre fra Vauban. Den daglige oppfølgingen av festningens utbedring ble overlatt til ingeniøren Niquet. Vauban beordret både rene militære forbedringer som myk leire rundt hele festningen, reparasjoner og forsterkninger av murene.

Mer oppsiktsvekkende for perioden var de humanitære tiltak som ble bestilt av Vauban. Han utbedret sovesalene til soldatene ved å installere peis og slipte alle vegger for å gjøre dem mer estetiske pene å se på. Et tiltak som ble bestilt, men aldri gjennomført var et filtreringssystem for regnvann.

Festningen var i fredstid bemannet med 50 soldater, men hadde plass til 200 i tider med krig.

Det var totalt 18 kanoner, 2 bronsekanoner og 16 av jern. Dette var et ekstraordinært stort antall kanoner, da datidens ingeniører vanligvis opererte med 1 kanon per 1000 innbyggere, langt høyere enn i Antibes tilfelle.

Det er fire bastioner på festningen, og hver har fått sitt eget navn etter hvilken sone den dekker.

Bastion Nice peker øst mot den tidligere grensen ved elven Var og byen Nice
Bastion France peker nord og inn i Frankrike
Bastion Antibes peker vest inn mot havnen og byen Antibes
Bastion Korsika peker sør utover Middelhavet og øyen Korsika

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1980-tallet ble festningen brukt som opptakssted for James Bond-filmen "Never say never again", utgitt i 1983, med Sean Connery og Kim Bassinger i hovedrollene.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Utsikt gjennom kanonplass fra Bastion Korsika mot Middelhavet, retning syd (2009)
Utsikt gjennom kanonplass fra Bastion Korsika mot Antibes og Port Vauban, retning vest-sydvest (2009)
Utsikt fra bastion Nice mot bastion France, retning vest (2009)
Innsyn fra bastion Nice ned i indre borggård gjennom trappenedgang (2009)