Forsvarets spesialkommando

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forsvarets spesialkommando
FSK-HJK-logo.gif
Basisdata
Aktiv: 1982–
Land: Norge
Overordnet enhet: Forsvarets spesialstyrker
Type: Spesialstyrke
Operativt oppdrag:
Innsatser: Afghanistan
FSK under trening i Oslofjorden, entring av ferge i fart ved teleskopisk stige
FSK under trening i Oslofjorden, entring av ferge i fart ved teleskopisk stige
FSK under trening i Oslofjorden

Forsvarets spesialkommando (FSK) er en spesialstyrke i den norske Hæren, og er en del av Forsvarets spesialstyrker. FSK rekrutterer og utdanner fallskjermjegere og spesialjegere. FSK omfatter også Jegertroppen, en avdeling bestående av vernepliktige kvinnelige soldater.[1]

Bakgrunn

FSK har sin historie tilbake til annen verdenskrig, da nordmenn tjenestegjorde i Special Operations Executive (Kompani Linge).[2] Arven fra disse avdelingene ble tatt med videre, og i 1962 ble Hærens Fallskjermjegerskole, senere Hærens Jegerkommando, etablert.

FSK ble vedtatt opprettet i 1981 som et tillegg til politiets beredskapstropp «Delta» på grunn av den økende faren for terrorhandlinger mot norske interesser, spesielt oljeplattformene i Nordsjøen. Styrken ble underlagt Hærens jegerkommando, og ble etablert i 1982 med støtte fra allierte. To år etter var styrken operativ.[3] FSK blir i dag sett på som en av de beste spesialstyrkene i verden.[4]

Man vet svært lite om styrken, da de norske myndighetene lenge benektet at styrken i det hele tatt eksisterte, samt at myndighetene av prinsipp ikke kommenterer norske spesialstyrkers deltagelse i eventuelle militæroperasjoner. Litt informasjon har imidlertid lekket ut etter hvert – spesielt etter FSKs deltagelse i «Operasjon Enduring Freedom» i Afghanistan.

Etableringen av FSK ble kort nevnt i en artikkel i Aftenposten i 1983.[5] Under en flykapring i Norge i 1985 ble det meldt at FSK var blitt satt i alarmberedskap på Trandum, men ikke anmodet om å bistå i noen aksjon.[6] Et forslag om å nedlegge FSK i 1988, som et sparetiltak, ble møtt med protester, særlig fra oljenæringen og Forsvaret. Planen ble skrinlagt etter en del medieomtale. Aftenposten skrev at «Forsvarets spesialkommando består av jegere fra Fallskjermjegerskolen på Trandum og Marinejegerskolen i Sjøforsvaret. Også noen andre grupper med spesialopplæring er tilknyttet troppen. Mannskapet har erfaring, og har vært tilknyttet Forsvaret i flere år som kontraktsbefal.»[7]

Første gang FSK ble offentlig omtalt av en representant fra Forsvaret, var i forbindelse med en flykapringGardermoen i september 1993. Året i forveien hadde ukebladet Vi Menn skrevet en artikkel om denne hemmelige spesialavdelingen. Mindre påaktet var omtalen av FSK i en forskningsrapport i 1990: «Forsvarets Spesialkommando (FSK) er spesialtrenet for å kunne tre i virksomhet i tilfelle terroraksjoner mot oljeinstallasjonene - spesielt kapringssituasjoner.»[8] Først i 1999 ble FSKs eksistens offentlig innrømmet og beskrevet av Forsvaret.[3]

Størrelse på styrken er ukjent, og forskjellige kilder nevner alt fra 40 til 100 soldater. Man vet imidlertid at soldatene tidligere ble rekruttert fra blant annet Hærens jegerkommando (HJK), som FSK er en integrert del av, Marinejegerkommandoen (MJK) og fallskjermjegerne, men at man nå tillater alle soldater med fullført førstegangstjeneste å søke.[9][10][11]

Veien frem til å bli elitesoldat i Forsvarets Spesialkommando er hard og lang. Først må man gjennom et grovuttak som skal skille ut de som ikke har fysikk til å starte på spesialjegeropptaket. Blant kravene på grovuttaket er 45 pushups, 45 situps på 2 minutter, 8 hangups med overtak, 400 meter svømming på under 11 minutter og en 30 kilometers marsj med 25 kg tung sekk og våpen som skal gjennomføres på maksimalt 4 timer og 50 minutter. Det presiseres at dette er minstekrav, og at man burde ligge godt over disse når man søker om opptak.[12]

Etter eventuelt bestått grovuttak, kan man prøve seg på spesialjegeropptaket. Opptaket går over tre uker, og akkurat hva som skjer på dette opptaket er hemmelig. Det som derimot ikke er hemmelig, er at under opptaket kan man vente seg lite mat, lite søvn og mye hard fysisk trening. Et fåtall av de som startet på opptaket gjennomfører.

Hvis opptaket bestås, får man tilbud om å starte på grunnutdanningen. Grunnutdanningen er delt i ulike kurs og varer fra august til juni. Etter utdanningen er man kvalifisert for operativ tjeneste i FSK, samt at man kan bli utdannet videre som spesialist. Eksempler på dette er skarpskyttere eller sanitetsmenn, som får videregående opplæring innen sine fagfelt. Skarpskytterne kan, foruten å rekognosere og drive med måloppdagelse, «drepe på over én kilometers avstand i stummende nattemørke».[13]

Oppgaver

Fredstid

FSK har ingen rutinemessige oppgaver i fredstid. Personell fra FSK har trening i anti-terror og kan bistå politiet, spesielt politiets beredskapstropp «Delta», når og hvis politiet har behov for slik støtte.

Våpen og utstyr

Soldatene i Forsvarets Spesialkommando er utstyrt med det beste og mest moderne utstyret i verden, og soldatene kan ofte personlig velge hvilke våpen de vil bruke. Mange av våpnene er innkjøpt på grunnlag av felt-erfaringene til britiske Special Air Service.[13] Akkurat hvilket utstyr og våpen FSK bruker er i utgangspunktet hemmelig, men på grunn av reportasjer og bilder vet man at de blant annet bruker:

Operasjoner

Ettersom ingen operasjoner blir kommentert på noen måte, er det vanskelig å si med sikkerhet hvilke operasjoner FSK har deltatt i. Listen nedenfor omfatter derfor både operasjoner som offisielt kan bekreftes at FSK har deltatt i, samt operasjoner som det har vært spekulert om FSKs deltagelse i.

Gisselsituasjonen på Torp

Det blir sagt at det var en skarpskytter fra FSK som skjøt og drepte en av to gisseltakere under den dramatiske gisselsituasjonen på Torp lufthavn i 1994.[9] Det skal sies at dette kun er basert på spekulasjoner og rykter, og at det etter alt å dømme var politiets beredskapstropp Delta som gjennomførte aksjonen, uten innblanding fra Forsvaret.

India

I 1995 ble nordmannen Hans Christian Ostrø kidnappet av geriljastyrken Al-Faran i Kashmir, India. I 2001 ble det hevdet av det amerikanske The Terrorism Research Center at FSK ble sendt for å redde ham.[14] Ostrø ble senere funnet halshugd.

Kosovo

FSK var blant de første soldatene på plass i Kosovo under NATOs operasjoner i landet på slutten av 1990-tallet.[15]

Afghanistan

I desember 2001 ble FSK, sammen med soldater fra Hærens jegerkommando (HJK), sendt til Afghanistan i forbindelse med «Operation Enduring Freedom». Deres oppgave var å operere sammen med de amerikanske spesialstyrkene, selv om det verken fra norsk eller amerikansk hold har blitt opplyst om hvilke eksakte oppgaver de norske soldatene hadde.

I mars 2002 ble de norske soldatene satt inn i «Operation Anaconda» som utviklet seg til et regelrett slag der minst 500 Al-Qaida- og Talibansoldater ble drept.[16][17]

De første norske soldatene inngikk i «Task Force K-Bar», under ledelse av kaptein Robert Harward, som i ettertid selv har fortalt at styrken de første månedene utførte 65 kampoppdrag for å «nøytralisere» Al-Qaida og Taliban.[18] 42 av disse oppdragene var rekognoseringsoppdrag, mens 23 var offensive operasjoner. «Task Force K-Bar» varte fram til 30. mars 2002. Den flernasjonale elitestyrken «K-Bar» tok 107 fiendtlige soldater til fange og drepte 115.[18]

8. februar 2005 fikk 28 marinejegere og 50 soldater fra Hærens jegerkommando overrakt den amerikanske utmerkelsen Navy Presidential Unit Citation for sin innsats som del av «Task Force K-Bar».[19] Ifølge den amerikanske ambassaden ble en av medaljene tildelt posthumt, men det er ikke kjent om denne soldaten omkom i kamp i Afghanistan, eller døde av andre årsaker etter oppdragets slutt.[20]

30. mai 2006 snakket forsvarssjef Sverre Diesen for første gang om hvilke tap de norske spesialsoldatene (FSK og MJK) påførte fienden i Afghanistan. Dette skjedde i en nyhetsreportasje som ble sendt på TVNorge;

Sitat Det er veldig vanskelig å si med sikkerhet at norske styrker har påført fienden annet enn begrensede tap i menneskeliv. Vi har ikke noe ønske om å hemmeligholde fiendtlige tapstall, problemet er at vi ikke vet. Det skyldes rett og slett at disse menneskene legger veldig stor vekt på å ta med seg både sine døde og sårede før vi får noen mulighet til å konstatere. Samtidig ligger det i spesialstyrkenes natur at man ikke slåss for å holde et geografisk område, og at man derfor ikke kan gå inn å få bekreftet hvor store tap fienden er påført. Sitat

I juli 2006 ble det klart at FSK skal tilbake til Afghanistan. Flere medier publiserte både bilder og intervjuer i forbindelse med styrkens deltagelse sammen med NATO Response ForceNATO-øvelsen Steadfast Jaguar.[21]

Dødsfall

FSK opplevde høsten 2005 et dødsfall under trening. Spesialjeger Rasmus Alme, 25 år fra Tolga i Hedmark, døde av drukningsrelaterte skader etter en ulykke under trening i Oslofjorden. FSK trente på bording av danskefergen da ulykken fant sted. Alme hadde tidligere annen tjeneste i Forsvaret, i inn- og utland.[22] I ettertid har Forsvaret nektet etterlatte innsyn i granskningsrapporten etter ulykken med begrunnelse at den er gradert.[23]

23. juli 2007 ble en norsk spesialjeger, Tor Arne Lau-Henriksen[24], drept under en skuddveksling i Lowgar-provinsen i det sentrale Afghanistan. Flere norske soldater var ute på rekognosering sammen med Afghanske styrker da de kom under ild. Lau-Henriksen ble skutt på kloss hold av det som trolig var Taliban-soldater i sivil.[25] Lau-Henriksen var den første tilhørende FSK-HJK som har blitt drept på oppdrag i utlandet, og dødsfallet senere er bekreftet.[26]

Referanser

Eksterne lenker