Forsinkelsesrente

Morarente, (av mora, rettsstridig forhaling), også kalt forsinkelsesrente^[1], er erstatnings- eller strafferente en debitor eller kreditor må betale når en økonomisk forpliktelse ikke er oppfylt eller tatt i mot i tide.

Bestemmelsene om morarente er gitt i lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr 100, som blir kalt forsinkelsesrenteloven.

Departementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten til en fast årlig prosentsats hvert halvår. Den skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året, tillagt minst syv prosentpoeng.

Loven har særlige og noe lempeligere bestemmelser for beregning av rente når skyldneren er forbruker enn det som gjelder næringsvirksomheter.

Den norske forsinkelsesrenteloven er utarbeidet i et nordisk lovsamarbeid. Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har dessuten innarbeidet Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner (også kalt Betalingsdirektivet). Dette innebærer at starttidspunktet for beregningen av forsinkelsesrentene er samkjørte, samt at fastsettelsen av rentesatsene bygger på en likeartet modell. I Norge, Danmark og Finland fastsettes forsinkelsesrenten den 1. januar og 1. juli hvert år til den lokale nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng. I Sverige skjer fastsettelsen på samme måte og til samme tidspunkt, men med et tillegg på 8 prosentpoeng. I Island fastsettes forsinkelsesrenten på månedlig basis til nasjonalbankens referanserente med et tillegg på 7 prosentpoeng.

Hvis forfallsdato faller på en lørdag, søndag, helligdag, 1. eller 17. mai, starter forsinkelsesrenter å løpe fra første virkedag etter forfallsdato, jf. prinsippet i gjeldsbrevloven § 5 annet ledd.