Forsøksgymnaset i Oslo

Nøyaktighet: Denne sidens nøyaktighet er bestridt. Nøyaktig fremstilling impliserer ofte at det må leses korrektur og opplysninger sjekkes mot kilder. Litteraturlisten oppgitt under bør legges til som referanser på korrekt plass i teksten. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) var en videregående skole i Oslo i årene 1967 til 2004. Forsøksgymnaset ble etablert som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen. Åpent skoledemokrati, større grad av fritt fremmøte og en fagkrets med store valgmuligheter var kjennetegn på skolen. «Allmøtet» var skolens besluttende organ. Skolen hadde ikke eksamensrett og elevene tok eksamen som privatister.

1967 - Etableringen

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) ble etablert i Oslo i 1967 etter et initiativ fra tre elever fra videregående skole som i sin misnøye med det offentlige skolesystemet. De delte ut løpesedler og oppfordret alle som ønsket en alternativ skole til å samle seg. Skolen startet opp i bygningen til Tøyen barneskole, men flyttet og fikk sin egen bygning på Hammersborg i Akersgata 73a fra 1967. Bygget hadde historie tilbake til 1868 da det ble bygget for Oslo katedralskole, og huset Hammersborg skole fra .

Ideen var å starte en skole styrt demokratisk basert på elevenes representasjon i styringsorganer og et allmannamøte hvor både lærere og elever hadde en stemme hver. Sentralt var det at skolen finansielt skulle ligge under staten.

I dette allmannamøtet ble viktige vedtak tatt. En valgt gruppe på fire lærere og fire elever representerte skolens styre, kalt Rådet. Rådet ble valgt av lærere og elever og skulle jobbe med mindre prinsipielle saker, samt stå for kontakten med skolemyndighetene. Alle kunne fremme en sak for både Rådet og Allmannamøtet, der møtene var hyppige. En eller to av skolens lærere ble valgt av alle skolens medlemmer til å være skoleleder(e) for et eller to år. Elevene gikk opp til eksamen som privatister med rett til å ha sin egen faglærer som eksaminator ved muntlige eksamener. Elevene fikk ikke standpunktkarakterer på bakgrunn av arbeid eller ugjort arbeid. Dette systemet skulle skape en atmosfære av likeverd mellom lærere og elever.

1970-årene - Hammersborg skole rives

Skolen forårsaket en del provokasjon, og skolen var gjenganger i den offentlige debatten. Det ble påpekt manglende regelverk og det gikk rykter om narkotikamisbruk, hunder i klasserommet, folk som sov over på skolen. Sentralt i kritikken mot skolen spørsmål om ungdom mellom 16-19 år var i stand til å ta fornuftige avgjørelser eller om de uunngåelig ville søke den letteste utveien. Det ble også stilt spørsmål om kvaliteten på undervisning med elever kunne komme og gå som de ville. Selv om frafallstallene ved skolen var store, ble det argumentert med at tallene for disse elevene ville vært enda dårligere uten dette skoletilbudet.

I midten av 1970-årene vedtok bystyret at skolebygningen på Hammersborg skulle rives. Dette medførte mye motstand og ble sett på som et angrep på skolen som institusjon, men i tillegg ble byggets arkitektoniske og historiske betydning fremhevet. Den såkalte "Hammersborgaksjonen" mot elevenes okkupasjon av skolen i oktober 1976 hadde det største politi-oppbudet i Oslo siden 2. verdenskrig. Aksjonen ble ledet av ordenspolitiets daværende sjef Arne Huuse (iført ridebukser og med ridepisk under aksjonen). Mange elever ble arrestert da skolen ble tømt for mennesker, med førsteside-oppslag i dagsavisene. Etter store videre protester, demonstrasjoner fra FGO og skolens forsvarere ble den verneverdige bygningen likevel revet 23 november 1976 med et stort politioppbud til stede.

Skolen fikk ny lokalisering, i den 100 år gamle Tøyenhagen skole ved siden av Lakkegata skole. I løpet av årene på Lakkegata mistet FGO mye av sin offentlige oppmerksomhet, og skolens mest innflytelsesrike år kan sies å være årene på Hammersborg. Tross motstandere ble forsøksgymnaset mer og mer sett på som en alternativ skole utover på 1970-tallet, og mindre som det forsøket som den ble opprettet som.

1980-årene - Ny retning

Skolemyndighetene lot skolen beholde sin individuelle frihet. Der FGO fremmet et alternativ for mange ungdommer som ellers ville sluttet på skolen. Det kunne være elever i opprør, både mer og mindre akademisk sterke. I perioden rundt 1980 og fremover utviklet FGO et system med integrering av noen elevplasser for elever med ulike handikap eller nedsatt læringsmulighet. Tiltakene gav positive resultater.

Skolen og skolens elever ble i 1980-årene påvirket av en samfunnsutvikling i retning av mer individualisme. Samfunnsutviklingen kom i kontrast til verdiene på FGO, som fremmet fellesskap, gruppesolidaritet og en plikt til å ta del i den demokratiske prosessen. Det demokratiske systemet på FGO ble kritisert for å være lite effektivt. Med økte krav til effektivitet, resultater og produktivitet, ble det vanskeligere å overbevise omgivelsene om at de demokratiske prosessene var en del av læringen ved skolen.

1990 - 1995 - Trusler om nedleggelse

Høsten 1990 ville skoleadministrasjonen legge ned Forsøksgymnaset av økonomiske grunner. Skolen mobiliserte sympatiske politikere og tidligere elever i innflytelsesrike posisjoner. Skoleetaten i Oslo «stengte» formelt skolen på et møte 3. januar 1990, men på det samme møtet ble det bestemt at skolen skulle gjenåpnes utenfor Oslo setrum. Valget falt på Linderud videregående skole, der annenetasje i en fløy ble ryddet til FGO. Skolen skulle dele laboratorier, kontorhjelp og vaktmester med den videregående skolen og underlegges felles administrasjon. Sommeren 1991 flyttet FGO inn i den nye bygningen.

Høsten 1993 ønsket skolesjefen på nytt å avvikle skolen på grunn av økonomiske og samfunnsmessige årsaker (FGO har utspilt sin rolle). Skolesjefen i Oslo, Ragnvald Thielesen, sendte et avviklingsforslag til byrådet. Byrådet avslo forslaget men krevde en ekstern evaluering av FGO. Stiftelsen International Movement Towards Educational Change (IMTEC) ble engasjert til denne jobben som skulle gi et realistisk, og kritisk bilde av FGO. Rapporten skulle danne grunnlaget for vurderingen av FGOs fremtid. Rapporten ble utformet høpsten 1994, og befestet blant annet at skolen burde få fortsette som et alternativ til det tradisjonelle skolesystemet, som nå var reformert ved reform 94. Det tok et helt år før byråden skrev et forslag til vedtak. Saken kom opp i bystyret høsten 1995 og det ble vedtatt at FGO skulle få fortsette, med en stemmes overvekt. Bystyret hadde sosialistisk flertall, og det var de borgerlige partiene som stemte i mot.

Fra 1995 - Nedbygging og avvikling

Høsten 1995 satte byrådet ned en komite med bystyrets vedtak som mandat, og nye retningslinjer for FGOs skulle utformes. Komiteens forslag ble sendt til Reidar Granli som var inspektør hos skolesjefen. Han skulle skrive ut komiteens konklusjon og sende den til politisk behandling hos byråden for kultur og utdanning.

Sent på høsten 1996 meldte byrådsleder Rune Gerhardsen at han ville gå av på grunn av budsjettsaken. Innføring av Reform 97 medførte at FGO-saken ikke ble prioritert det neste halve året. Med det nye byrådet i 1997, ble Grete Horntvet utnevnt som byråd for kultur og utdanning. Våren 1997 la hun frem dokumentet og fikk det endelige byrådsvedtaket. Vedtaket hadde en rekke krav til effektivitet og måloppnåelse ved skolen. Et av kravene ble gitt med tidsfrist, og det var kravet om at skolen skal ha minst 40 helkurselever per årstrinn og minst 50 % av elevene må oppnå vitnemål i løpet av minimum fire år. Dette kravet klarte ikke FGO å følge opp, da det allerede høsten 1998 kom en nedgang i søkertallene til 1. klasse. Det ble da opprettet kun en klasse, og det kom kutt også på 2. og 3. trinn.

Etter dette ble Forsøksgymnaset forsøkt nedlagt flere ganger fra år 2000. Skolen passet ikke inn i planene om fornyelse og utvidelse av Bjerke videregående skole. I 2002 flyttet skolen til lokaler i Oslo Voksenopplæring Sinsen. I 2004 ble skolen avviklet og tilbudet erstatet med en privatistlinje på Elvebakken videregående skole.

Kjente elever og lærere ved Forsøksgymnaset i Oslo

Elever Rolf Kirkvaag jr. («Stompa») NRK Berit Reiss-Andersen, advokat, tidl. statssekretær i Justisdep. Therese Bjørneboe, kulturredaktør Kaj Skagen, forfatter. Espen Sletner, Redaktør, journalist, soldat Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør, Statens institutt for Folkehelse Tom Remlov, Direktør Den norske Opera Carl Størmer, IBM Oslo/musiker Marianne Tjønn, professor Statens Kunst- og Håndverksskole Nina Malterund, professor i keramikk, Oslo Anders Giæver, kulturredaktør Dagsavisen/VG Torgrim Eggen, forfatter Oslo Michael Krohn, rockemusiker Raga Rockers Mikael Holmberg, illustratør, musiker Electrobugs Morten Strand, journalist i Dagbladet Harald Hanche-Olsen, professor ved NTNU, Trondheim Niels Fredrik Dahl, forfatter Elsa Kvamme, skuespiller Elin Brodin, forfatter Peter Normann Waage, journalist og forfatter Christian Owe, skuespiller Shabana Rehman, standupkomiker Janne Rønningen, standupkomiker

Torunn Lian, filmregissør Ingrid Røise Kielland, journalist; redaktør av Putsj, Natur og Ungdom Øystein Greni, vokalist i Bigbang Sigurd Wongraven, Satyricon (band) Monica Botner, Barbarella (band) Kristoffer Brodersen, forsker på polarinstituttet i Tromsø Lavasir Nordrum, fotograf Christopher Nielsen, tegneserietegner Joachim Nielsen, rockemusiker May-Irene Aasen, trommeslager (Jokke & Valentinerne) Sverre Indris Joner, komponist, musiker, skuespiller Toril Brekke, forfatter Ina Tin, redaktør Amnesty Nytt Øystein Gullvåg Holter, sosiolog og forfatter Heidi Kriznik, forfatter Kristopher Schau, skuespiller Harald Eia, komiker Lars Saabye Christensen, forfatter Karoline Frogner, filmregisør Jørn Christensen, De Press, Can Can, Mercury Motors, CC Cowboys (band) Arne ("Agne") Sæther, CC Cowboys (band) Fredrik Hossmann, forfatter, poet og gateartist Yngve Ekern, matskribent Mira Craig, sanger Joachim Trier filmregissør, Reprise Thomas Østbye filmregissør

FGO-lærere

• Mosse Jørgensen, pedagog
• Erik Melvold, "Kjenn din by"
• Niels Hertzberg, generalsekretær i Norges Håndballforbund
• Herman Ruge, matematikklærer, pedagog
• Harald Jørgensen, NLS skoledata
• Bjørn Damsgaard, lærer Eik lærerhøyskole
• Drew Rodgers, høyskolepedagog
• James Brown (Jim), Ph.D.
• Knut Alfsen, direktør CICERO (Center for International Climate and Environmental Research)
• Nils Braanaas, universitetslektor i drama, faglitterær forfatter
• Helene Strand-Johannesen, studieinspektør Nansenskolen, Lillehammer (skoleleder 88-90)
• Ida Heiberg Solem, lærerutdanner i matematikk, Allmennlærerutdanningen, Høgskolen i Oslo(skoleleder 85-88 + 92-93)
• Mami-Lise Bøckmann, skoleleder 85-88
• Per Anders Ås, førsteamanuensis, Allmennlærerutdanningen, Høgskolen i Oslo(skoleleder 93-95)
• Kari Holter, lærerutdanner i naturfag, Førskoleærerutdanningen, Høgskolen i Oslo( skoleleder 92-94)
• Lisen Andersen (skoleleder 95-97)
• Michael Hopstock (skoleleder 95-97)
• Rolf Melheim (skoleleder)
• Øystein Marmøy (skoleleder)
• Odd Arne Nergaard (skoleleder)
• Bjørn Schøyen (skoleleder)
• May Britt Baastø (skoleleder)
• Sebastian Schmidt (skoleleder)
• Eva Evenmo ( skoleleder 88-90)

Litteratur

• Andersen, Per Helmer. Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991. – Oslo : [P.H. Andersen], 1994 – 149 s. – Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.
• Festskrift til Herman Ruge / [redaksjon: Lisen Andersen … et al.. – Oslo : Forsøksgymnaset i Oslo, cop. 1998 – 77 s.
• Forsøksgymnas i praksis. / red. av Lars Hem, Tom Remlov. – Oslo : Pax, 1969. – 157 s. – (Pax-bøkene ; 169).
• Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning. – [Ny utg.] – Oslo : [Forsøksgymnaset], 1995 – [51] s. : ill.
• Gilje, Kjell. Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering. – Oslo, 1970.
• Hem, Lars. Forsøksgymnaset : en studie om forandring. – [Oslo] : Universitetsforl., 1971. – 198 s. – (U-debatt) (U-bøkene).
• Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo / Gruppe ”Streita”, Noralf Aune …[m.fl.]. – [Oslo], 1981 – 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.
• Jørgensen, Mosse. Fra skoleopprør til opprørsskole. – Oslo : Pax, cop. 1971.
• Jørgensen, Mosse. Skoler jeg møtte. – Namsos : Pedagogisk psykologisk forl., 1997. – 213 s. – ISBN 82-7767-059-1.
• Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).
• Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – A. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).
• Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).
• Kvam, Ragnhild Målfrid. Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid. – Oslo, 1971.
• Leikvam, Jo. Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid. – Oslo : Universitetet, 1971. – Hovedoppgave i psykologi. – Universitetet i Oslo, 1971.
• På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim ; med guide for Kina på egenhånd. – Oslo : Lanser, 1984 – 128 s. : ill, port.
• Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning. - Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68. – Oslo, 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).
• Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. - Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie. – Oslo, 1972 – 4 bl. 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport. ; Nr 16).
• Stryken, Øystein. Før og etter soloppgang : ord og bilder. – Oslo : Forsøksgymnaset , [1980] – 31 s. : ill.
• Thorjussen, Nora Kulset. ”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole? – [Stavanger] : Rogaland musikkonservatorium , 1994 – 104 s. – Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.
• Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)
• Øygarden, Sverre. The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education. – Hamburg : UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).
• Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).