Folkunger

Utdrag fra Erikskrøniken

Folke jerl war en erliken man rikesins forman tha war han Han war swa höwelik dugande oc wiis swa at alle men gaffuo honom priiss Thz han var en erligh herra han doo affbrat oc thy var verra Han haffde ena starka vällugha slekt the lifdo sidhan mz digher ospekt Oc striddo opta mz digher makt swa som här er för i bokenne sakt Een aff them heet junker karl han satte sik a moth birge järl birge jerl ville ok han fordriffua ok alla the ner honom ville bliffua Folkunga sampnado sik ather tha ok toko folk huar the kunno faa vplenzska danska oc nordmen soma ok thydiska men som vidherla koma The wordo tha swikne i rette tro jnnan vesmanna lande vid herwadz bro

Birge jerl ok biscop koll var herra gaff ther til eth tool The loffuado them tro oc sworo them edha oc villo them felugha til sik ledha Ok talado for them yffrid slät ok sagdo at the villo haffuat til säät Swa at folkunga lagdo thera vapn nid thy at biscop koll haffde sworet them frid Ok gingo til thera ouer ena aa ther loth them jerlin hoffwod aff slaa Jwnker karl war ekke thär ther varo tha yffrid marge när Tha gik folkunga äät wald ouer ok mykin oreth folkunga ok thera frender dogho tha marge alle i sänder Ok fingo tha swa ilt affslagh the koffrado sik ey än i dagh Sidhan thorde engen a mot jerlin standa

Folkunger eller folkungene var en ætt eller en gruppe, i Erikskrøniken kalt «Folkunga rote», som levde i Sverige på 1200-tallet. Ætten var fritatt for högfrälse, hvilket tilsa at de ikke måtte betale skatt. Allment ser det ut som om de har kjempet mot sentralisering og at kongen skulle få alt for stor makt på bekostning av stormennenes tradisjonelle makt og selvbestemmelsesrett.

Navnet folkunger, på svensk folkungar, blir de for første gang nevnt ved i Vestgøtalovens kongekrøniker i en setning om Sverker Karlsson den yngre: «Folkungar togo liv av honom.» Dette skal ha skjedd i slaget ved Gestilren, skjønt det er omstridt om slaget virkelig fant sted. Ved dette slaget skal også Folke jarl ha omkommet, noe som tilsier at folkungene muligens fikk sitt navn ved å kalle jarlens etterkommere for folkungar.

Folkungene var motstanderne til Birger Jarl, ettersom Birger sluttet fred med Eriksætten og giftet seg inn i denne og kjempet for sterk sentralisering. Han utryddet folkungene bokstavlig talt ved å henrette de som ikke falt i diverse slag, og symbolsk ved å kalle sine egne etterkommere for folkunger eller folkungaætten. Bl.a. benytter Olaus Petri dette navnet på ætten på 1500-tallet.

Folkunger i moderne litteratur

Folkung-ætten blir gitt en sentral rolle i Jan Guillou der hovedpersonen Arn Magnusson tilhører ætten, i bøkene spiller de en sentral rolle i maktkampene som utspilte seg mellom Sverkerætten og Eriksætten mellom 1130 og 1250 i Sverige. De støtter i bøkene Eriksætten og er som de sterk orientert mot Norge og har allianser der.

Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .