Folkets væpnede politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vakt på Den himmelske freds plass i Beijing, av Folkets bevæpnede politis nest laveste grad
WJ-kjøretøyer på oppdrag i Ürümqi.

Folkets bevæpnede politi (forenklet kinesisk: 中国人民武装警察部队, tradisjonell kinesisk: 中國人民武裝警察部隊; pinyin: Zhōngguó Rénmín Wǔzhuāng Jǐngchá Bùduì) er en paramilitær styrke i Folkerepublikken Kina. Den har ansvar for alminnelig sikkerhet, antiterrorisme og grensebevoktning. Folkets bevæpnede politi er organisatorisk adskilt fra Folkets frigjøringshær og lyder både under Den sentrale militærkommisjon og Ministeriet for offentlig sikkerhet i Folkerepublikken Kina. Ved behov skal politistyrken kunne fungera som en enhet under Frigjøringshæren.

Folkets bevæpnede politi er kjent både under sin kinesiske forkortelse Wujing og den engelske betegnelsen PAP (People's Armed Police). Korpsets kjøretøyer har egne registreringsskilter som er hvite med rød tekst der bokstavene WJ (Wujing) innleder registreringsnummeret.

Korpset anslås å ha en total styrke på ca 1,5 millioner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opptinnelsen til Folkets bevæpnede politi kan spores helt til Folkerepublikken Kinas første år, men den nåvarænde organisasjonen går bare tilbake til 1982.[1] Kjernen til Folkets bevæpnede politi ble utgjort av cirka en halv milkion soldater som ble fristilt fra Folkets frigjøringshær tidlig i 1980-årene.

Under protestene på Den himmelske freds plass i 1989 lyktes ikke Folkets bevæpnede polili med sine tildelte oppgaver, soe som fikk som konsekvens at Frigjørinfshæren ble satt inn av regjeringen for å undertrykke protestene. Etter at protestene var blitt slått ned, ble Folkets bevæpnede politi omorganisert for å forsterke dets beredskap og evne til å slå ned på «brå hendelser».[2]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Folkets bevæpnede politi er organisert etter militært mønster og mange av korpsets ledende funksjonærer har hatt fartstid i Folkets frigjøringshær.

Politikorpset har en rekke funksjoner og er inndelt i fire hovedavdelinger som beskjeftiger seg med livvaktsarbeide, vakthold av bygninger, opprettholdelse av infrastrukturen og grensevakt. I Kinas storbyer kan man ofte se vakter fra styrken holde vakt i tunnelbanestasjoner og ved utenlandske ambassader og konsulater. Kinas kystvakt utgjør en del av Folkets bevæpnede politi. Styrkrn har også ansvar for utførelse av henrettelser i Kina.[3]

Folkets bevæpnede politi får ikke bare midler til sin virksomhet fra den kinesiske stat, men også fra egen forretningsvirksomhet som har fått en stadig større betydning. Dette har ført til at Folkets bevæpnede politi har opplevd korrupsjonssaker i egne rekker, og til og med i piratvirksomhet i Kinas kystregioner.[4]

Oppgaver i Xinjiang og Tibet[rediger | rediger kilde]

Grensevakter fra Folkets bevæpbede politi sammen med tibetanske flyktninger, straks etter skuddramaet i Nangpa La. Fotografert av Pavle Kozjek.

Folkets bevæpnede politi spiller en politisk viktig rolle i urolige regioner som Xinjiang og Tibet. For eksempel er to av politikorpsets høyeste funksjonærer, Meng Jianzhu og Wu Shuangzhan, også representanter i kommunistpartiets samordningsgruppe for Tibet.[5]

Folkets bevæpnede politi er ofte blitt sastt inn for å undertrykke protester i Tibet og Xinjiang og har derfor blitt utsatt for kritikk fra Amnesty International. Politistyrken er også blitt utpekt som ansvarig for dødsskytingen av tibetanske flyktninger i Nangpa La-passet mellom Nepal og Kina 2006.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel Leese, red.: Brill's Encyclopedia of China, oppslagsord People's Armed Police, Leiden, Brill, 2009, side 742
  2. ^ Cheung (1996), s. 527.
  3. ^ Jonathan Green: Murder in the High Himalaya: Loyalty, Tragedy, and Escape from Tibet (New York: PublicAffairs, 2010), s. 77.
  4. ^ Green, s. 77; Cheung (1996).
  5. ^ «Tibet at a turning point», s. 108.
  6. ^ ACTION URGENTE[død lenke], Amnesty International

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cheung, Tai Ming: «Guarding China's Domestic Front Line: The People's Armed Police and China's Stability», i The China Quarterly, no. 146 (1996): 525-47.
  • Tibet at a Turning Point International campaign for Tibet, Washington, DC, august 2008. Besøkt juli 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]