Folketingsvalget 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folketingsvalget i Danmark 2011
15. september 2011
179 mandater på valg, 90 mandater for flertall
Valgdeltakelse 87,19% av 4,16 millioner stemmeberettigede
  Lars Løkke Rasmussen Helle Thorning-Schmidt
Statsministerkandidat Lars Løkke Rasmussen Helle Thorning-Schmidt
Blokk Blå blokk
(V, O, I, C, K, Sambandsflokkurin)
Rød blokk
(A, B, F, Ø, Siumut, Inuit Ataqatigiit, Javnaðarflokkurin)
Stemmer
49,3%
50,2%
Mandater
 87
 92
Før valget Lars Løkke Rasmussens regjering
Etter valget Helle Thorning-Schmidts regjering

‹ 2007 Danmark 2015 ›

Folketingsvalget 2011 fant sted torsdag den 15. september 2011, nesten fire år etter det siste folketingsvalget som ble avholdt 13. november 2007. Ved valget ble det valgt 179 medlemmer til Folketinget, Danmarks nasjonalforsamling.

Lars Løkke Rasmussen stilte til gjenvalg som statsminister for den borgerlige blokken, mens Helle Thorning-Schmidt var den sosialdemokratiske opposisjonens kandidat. Sosialdemokratene har ledet på meningsmålingene siden 2009, men partiet gikk tilbake ved valget. Det ble likevel regjeringsskifte da Sosialdemokratenes samarbeidspartnere Radikale Venstre og Enhedslisten gikk tilstrekkelig sterkt fram. Det er imidlertid forventet at den nye regjeringsdannelsen vil bli vanskelig.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vinneren av det forrige folketingsvalget i 2007, statsminister Anders Fogh Rasmussen, gikk av som statsminister 5. april 2009 for å tiltre som NATOs generalsekretær i august samme år. Meningsmålinger tydet på at velgerne foretrakk et nyvalg fremfor å la daværende finansminister Lars Løkke Rasmussen overta posten som statsminister, og at de foretrakk Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt over Lars Løkke Rasmussen.[2] Dog var et nyvalg ikke nødvendig da Pia Kjærsgaard, partilederen for Dansk Folkeparti, erklærte at hun ville fortsette å støtte en borgerlig regjering hvis Fogh Rasmussen gikk av.[3]

Utskrivning av valg[rediger | rediger kilde]

I følge den danske grunnloven skal det holdes nytt valg innen fire år av det foregående, og nytt valgt blir formelt skrevet ut av regjerende monark. I realiteten er det statsministeren bestemmer når valget skal skrives ut.

Traditionen tro var det i månedene innen valget flere rykter om utskrivning av valg. Selvom at statsminister Lars Løkke Rasmussen i juli 2010 hadde sagt i dansk radio at han ikke planla å utskrive valg før høsten 2011, [4] hadde danske medier kommet med spekulasjoner om et valg før tid: i januar 2011 etter statsministerens nyttårstale,[5] ved forhandlingerne om Reformpakken 2020 (en økonomisk plan som blant annet omfattet det kontroversielle forslaget om å avskaffe etterlønnen[6]) i mai 2011[7] samt i august 2011 før fremleggelsen av finansloven.[8]

Valget ble kunngjort av statsminister Lars Løkke Rasmussen på en pressekonferanse på Marienborg 26. august 2011, som bestemte valgdagen 15. september.[9]

Det ble valgt 179 mandater til Folketinget, hvorav 2 fra Færøyene og 2 fra Grønland.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Fra Danmark ble det stilt opp 804 kandidater. Av disse var 784 fra de 9 deltakende partiene, mens 20 (2,5 %) stilte til valg utenfor partiene. Av de tilsammen 804 kandidatene var 537 menn (66,8 %) og 267 kvinner (33,2 %). 347 kandidater (43,2 %) hadde deltatt i valg tidligere, mens 457 (56,8 %) var nye kandidater. 22 kandidater (2,7 %) hadde innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalderen var 45,2 år.[10]

Fra Færøyene ble Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin og Sjúrður Skaale fra Javnaðarflokkurin valgt.[11]

Fra Grønland ble Doris Jacobsen fra Siumut og Sara Olsvig fra Inuit Ataqatigiit valgt.[12]

Liste Parti Leder Stemmer Mandater
Antall Prosent Endring Antall Endring
Danmark[13]
V Venstre Lars Løkke Rasmussen 947 726
26,70
+0,4 % 47 +1
A Socialdemokraterne Helle Thorning-Schmidt 879 615
024,80
−0,5 % 44 −1
O Dansk Folkeparti Pia Kjærsgaard 436 726
12,30
−1,5 % 22 −3
B Radikale Venstre Margrethe Vestager 336 698
9,50
+4,4 % 17 +8
F Socialistisk Folkeparti Villy Søvndal 326 192
9,20
−3,8 % 16 −7
Ø Enhedslisten Kollektiv ledelse 236 860
6,70
+4,5 % 12 +8
I Liberal Alliance Anders Samuelsen 176 585
5,00
+2,2 % 9 +4
C Det Konservative Folkeparti Lars Barfoed 175 047
4,90
−5,5 % 8 −10
K Kristendemokraterne Bjarne Hartung Kirkegaard 28 070
0,80
−0,1 % 0 0
Utenfor partiene 1 850
0,10
0 0 0
Gyldige stemmer 3 545 368 175
Blanke og andre ugyldige 0034 307
Avgitte stemmer 3 579 675 Deltagelse: 87,74 % – stemmeberettigede: 4 079 910
Færøyene[11]
B Sambandsflokkurin Kaj Leo Johannesen 6 361
30,80
+7,3 % 1 0
C Javnaðarflokkurin Aksel V. Johannesen 4 328
021,00
+0,6 % 1 +1
E Tjóðveldi Høgni Hoydal 3 998
19,40
−6,0 % 0 −1
A Fólkaflokkurin Jørgen Niclasen 3 932
19,00
−1,5 % 0 0
H Miðflokkurin Jenis av Rana 872
4,20
−2,6 % 0 0
X Utenfor partiene 672
3,30
0 0
D Sjálvstýrisflokkurin Kári á Rógvi 481
2,30
−1,2 % 0 0
Gyldige stemmer 20 644 2
Blanke og andre ugyldige 00301
Avgitte stemmer 20 945 Deltagelse: 58,9 % – stemmeberettigede: 35 044
Grønland[12]
Inuit Ataqatigiit Kuupik Kleist 9 780
42,70
+9,2 % 1 0
Siumut Aleqa Hammond 8 499
37,10
+5,7 % 1 0
Demokraatit Jens B. Frederiksen 2 882
12,60
−3,6 % 0 0
Atassut Finn Karlsen 1 728
7,60
−11,3 % 0 0
Utenfor partiene 24
0,10
0 0
Gyldige stemmer 22 301 2
Blanke og andre ugyldige 00301
Avgitte stemmer 22 913 Deltagelse: 57,4 % – stemmeberettigede: 40 932
Samlet resultat
 Rød blokk (A, B, F, Ø, Siumut, Inuit Ataqatigiit, Javnaðarflokkurin)
92 0
 Blå blokk (V, O, I, C, K, Sambandsflokkurin)
87 0
Gyldige stemmer 3 588 313
Avgitte stemmer 3 623 533 Deltagelse: 87,2 % – stemmeberettigede: 4 156 735

Etter valget[rediger | rediger kilde]

██ Socialdemokraterne

██ Det Radikale Venstre

██ SF - Socialistisk Folkeparti

██ Færøyske og grønlandske mandater

██ Venstre

██ Dansk Folkeparti

██ Liberal Alliance

██ Konservative Folkeparti

Valgets forholdsvis største vinner ble Enhedslisten som tredoblet sitt mandattall til 12, det største i partiets historie. Det Radikale Venstre gjenvant tapet fra forrige valg og ble næsten fordoblet til 17 mandater. Liberal Alliance, som stilte opp for andre gang og som hadde blitt svekket av utmeldinger i den forgående valgperiode, fikk også en stor fremgang og fikk 9 mandater. Venstre gikk et enkelt mandat frem til 47 og forble dermed Folketingets største parti.

Valgets store taper ble Det Konservative Folkeparti som ble mere enn halvert og fikk kun 8 mandater, en nedgang på 10 fra forrige valg og det laveste noensinne i partiets historie. Dansk Folkeparti gik for første gang siden stiftelsen tilbake og fikk 22 mandater, en nedgang på 3 mandater. Selvom at Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti vant regjeringsmakten så var begge partiene mandatmessig også valgets tapere. SF hadde en mærkbar tilbakegang og fikk 16 mandater, mens Socialdemokraterne mistet et enkelt mandat.

Kristendemokraterne kom for tredje gang siden 2005 ikke over sperregrensen.

På Færøyene gikk det ene mandatet til det konservative Sambandsflokkurin, mens det sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin vant det andre fra det sosialistiske Tjóðveldi. På Grønland fastholdt det sosialdemokratiske Siumut og det sosialistiske Inuit Ataqatigiit deres respektive mandater.

Sammenlagt fikk den røde blokken med Helle Thorning-Schmidt i spissen (S, RV, SF og Ø) 89 mandater i selve Danmark samt et mandat fra Færøyene og begge mandatene fra Grønland. Partierne som støttet statsminister Lars Løkke Rasmussens blå blokk (V, KF, DF, LA og KD) fikk sammenlagt 86 mandater samt et mandat fra Færøyene.

På grunn av valgresultatet erkjente statsministeren valgnederlaget og leverte sin regjerings avskjedssøknad til Dronning Margrethe II klokken 11 dagen etter valget.[14] Ved den etterfølgende dronningerunden[fotnote 1] pekte et flertall på Thorning-Schmidt som forhandlingsleder. Regjeringen Løkke Ramussen fortsatte som forretningsministerium inntil Thorning-Schmidts regjering ble utnevnt den 3. oktober 2011.

Regjeringsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

Den 17. september innledte Thorning-Schmidt regjeringsforhandlinger med SFs Villy Søvndal og De Radikales Margrethe Vestager[15], en prosess som forventes å bli vanskelig da Socialdemokraterne, SF, De Radikale og Enhedslisten er uenige med hverandre på viktige saker som dagpenger, etterlønnsordningen, skatt og innvandringspolitikken.[1] Mens S og SF vil fastholde etterlønsordningen, forlenge dagpengeperioden midlertidig (med støtte fra Enhedslisten og DF) samt innføre en milionærskatt, er De Radikale enige med de borgerlige partiene om å redusere etterlønnen, halvere dagpengeperioden og lettelser i toppskatten. Derimot så gikk S og SF til valg om å bevare 24-års-reglen i den første regeringsperioden mens Enhedslisten og De Radikale vil mykne opp innvandringspolitikken.[16] Uenigheter har også oppstått omkring den planlagte bomringen rundt København, hvor mens Thorning-Schmidt og S samt SF går inn for bomringen er den upopulær blant velgerne, og Københavns borgermester Frank Jensen (S) støttet av De Radikales Marianne Jelved og Enhedslistens Per Clausen vil at man gjenoverveier plasseringen av bomringen.[17]

Etter 16 dagers forhandlinger la S, SF og R frem et felles regjeringserklæring som ble offentliggjort den 3. oktober 2011.[18] Denne omfattet en «helhetsløsning» for dansk økonomi som skulle skape balanse i statens finanser senest år 2020, blant annet ved å styrke konkurranseevnen og skape 135 000 nye arbeidsplasser. Blant forutsetningene for regjeringserklæringen var at S og SF skulle akseptere tilbaketrekningsreformen[fotnote 2] mens R oppga sin motstand mot 24-års-regelen. Øvrige mål i regjeringserklæring var investeringer i ny teknologi innenfor energiområdet, en utvidelse av de videregående utdannelsene og forbedrede forhold for asylsøkere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En «dronningerunde» (med en mannlig regent en «kongerunde») er en prosess i dansk politikk som innleder dannelsen av en ny regjering, enten som følge av et folketingsvalg eller regjeringens avgang. I løpet av en dronningerunde går partilederne til dronningen og erklærer hvem de peker på som «kongelig undersøker»; det vil si hvem de mener skal undersøke mulighetene for å danne regering. Dronningen utnevner deretter den politikeren som hun mener kan danne en regering, noe som skjer på bakgrunn av råd fra de enkelte partiene. Den kongelige undersøkeren har til oppgave å lede forhandlingene om regjeringsdannelsen og som oftest er det den kongelige undersøkeren som blir statsminister.
  2. ^ Lars Løkke Rasmussens VK-regjering inngik i mai 2011 en avtale med Dansk Folkeparti og Det Radikale Venstre om en reform av tilbaketrekningssystemet, som omfattet en fremrykning av den såkaldte Velfærdsaftalen av 2006 (forhøyelse av etterløns- og pensjonsalderen skulle rykkes frem med fem år), innførelse av en treårig etterlønsmodel med høyere etterlønssats samt en seniorførtidspensjon for nedslidte.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Utfordringene i kø for Danmarks nye statsminister» (norsk). Aftenposten. 16. september 2011. Besøkt 16. september 2011. 
  2. ^ «Danskerne vil have valg» (dansk). TV2 Nyhederne. 23. februar 2009. Besøkt 21. september 2011. 
  3. ^ «DF siger god for Løkke som statsminister» (dansk). Politiken.dk. 16. februar 2009. Besøkt 21. september 2011. 
  4. ^ «Løkke: Valg sidst i 2011» (dansk). DR. 3. juli 2010. Besøkt 21. september 2011. 
  5. ^ «Valgrygterne buldrer på Christiansborg» (dansk). BT.dk. 7. januar 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  6. ^ «Forstå 2020-planen på to minutter» (dansk). BT.dk. 12. april 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  7. ^ «Christiansborg summer af valgrygter» (dansk). BT.dk. 8. mai 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  8. ^ «Ny næring til valgrygter» (dansk). Berlingske Tidende. 18. august 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  9. ^ «Løkke: Vi skal have valg 15. september» (dansk). Politiken.dk. 26. august 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  10. ^ Indenrigs- og Sundhedsministeriet: Valget til folketinget den 15. september 2011 – Kandidatstatistikk
  11. ^ a b «Fólkatingsval. Valúrslit» (færøysk). Kringvarp Føroya. 
  12. ^ a b «Doris vil samarbejde med Sara» (dansk). Sermitsiaq. 
  13. ^ Folketingsvalg torsdag 15. september 2011 : Fintællingsresultat, Danmarks Statistik (Sist oppdatert 19. september 2011, kl. 17.57.56)
  14. ^ «Løkke Rasmussen erkjenner valgnederlaget» (norsk). Aftenposten. 15. september 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  15. ^ «Thorning har indledt reelle forhandlinger» (dansk). DR. 17. september 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  16. ^ «Her er Thornings politiske problemer» (dansk). DR. 19. september 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  17. ^ «Presset stiger på Thorning om betalingsring» (dansk). Berlingske Tidende. 20. september 2011. Besøkt 21. september 2011. 
  18. ^ «Et Danmark der står sammen» (dansk). Statsministeriet. 3. oktober 2011. Besøkt 23. oktober 2011. 


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Danish parliamentary election, 2011 – bilder, video eller lyd