Folkerepublikken Polens grunnlov

Folkerepublikken Polens grunnlov (polsk Konstytucja Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej) ble vedtatt 22. juli 1952. Den erstattet «marsgrunnloven» fra 1921 og «den lille grunnloven» fra 1947. Den nye polske grunnloven var basert på Sovjetunionens grunnlov fra 1936 («Stalin-grunnloven»). Den russiske teksten ble revidert av Stalin og senere oversatt til polsk. Grunnloven sikret kommunistpartiet en dominerende stilling i Polen, og legaliserte Lublin-komitéens styre etter 1944.

Grunnloven brøt med maktfordelingsprinsippet, og introduserte isteden proletariatets diktatur. Den ble endret 24 ganger. Den mest kjente endringen skjedde i 1976, da det ble tatt inn i grunnloven at Polen var en sosialistisk stat, at kommunistpartiet PZPR var den ledende kraft i å bygge sosialismen og at det bestod et evig vennskap mellom Polen og Sovjetunionen.

Fra 1989 var grunnloven bare kjent som «Polens grunnlov», i det landets navn ble endret etter kommuniststyrets sammenbrudd. Grunnloven gjennomgikk frem til 1992 omfattende revideringer for å avvikle det kommunistiske styret. Den fortsatte likevel som midlertidig grunnlov frem til 1997, da den ble opphevet og erstattet av Republikken Polens grunnlov.

Forfatningen av 3. mai 1791 var en konstitusjon som ble vedtatt av Polen-Litauen den 3. mai 1791 i Kongeslottet i Warszawa og deretter vedtatt av nasjonalforsamlingen Sejm. Den var den første moderne konstitusjon i Europa, og den andre konstitusjonen i verden etter USAs grunnlov. Som minne om denne konstitusjonen ble 3. mai utpekt til Polens nasjonaldag.