Folkekirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folkekirken
Hovedgren Den evangelisk-lutherske kirke
Grunnlagt 1536
Utgått fra Den katolske kirke
Antall medlemmer ca 79,1 % av Danmarks innbyggere[1]
Hvor Danmark inkludert Grønland

Folkekirken er betegnelsen på den danske statskirken. Kirken er den største kristne kirken i Danmark. Etter prosentvis oppslutning i befolkningen er den pr. 2008 også den mest omfattende nasjonale kirke i Skandinavia. I den danske grunnloven slås det fast at Folkekirken skal være en evangelisk-luthersk kirke. Ca 79,1 % av innbyggerne i Danmark er per 1. januar 2013 medlemmer,[1] men under 5 % går til gudstjeneste ukentlig.

Medlemstallene i kirken synker svakt år om annet: Fra 1985 til 2003 har andelen dansker som tilhører Folkekirken sunket med 7,3 %. Det er et langt lavere tall enn f.eks. i Norge. Nedgangen skyldes i første rekke innvandring til Danmark og lavere dåpstall. I motsetning til i Norge har det i Danmark aldri vært massiv utmelding av Folkekirken (kanskje med unntak av året 2012), noe som delvis skyldes kirkens tette bånd til statsforvaltningen, men også fraværet av et aktivt og sterkt livsynshumanistisk alternativ.[2]

Inntil reformasjonen i 1536 var Den katolske kirken dominerende i Danmark i historisk tid. Etter reformasjonen ble en luthersk kirke opprettet med kongen som øverste leder. Inntil 1849 var dette den eneste tillatte religion i kongeriket. Etter at religionsfriheten ble innført som følge av liberale idealer skiftet kirken formelt navn til folkekirke. Dette skjedde for å understreke at kirken hadde majoriteten av folket med seg. Denne ordningen bidro også til at kongen ikke lenger var formell leder av kirken, men at han fortsatt skulle være medlem og kirkens beskytter.

Hvis man blir døpt i den danske kirke er man medlem resten av livet, man kan melde seg ut, men det må gjøres skriftlig.

Organisering og økonomi[rediger | rediger kilde]

Folkekirkens medlemsutvikling
Ar Danmarks befolkning Kirkens medlemmer  %
1984 5.113.500 4.684.060 91,6%
1990 5.135.409 4.584.450 89,3%
2000 5.330.500 4.536.422 85,1%
2005 5.413.600 4.498.703 83,3%
2007 5.447.100 4.499.343 82,6%
2008 5.475.791 4.494.589 82,1%
2009 5.511.451 4.492.121 81,5%
2010 5.534.738 4.479.214 80,9%
2011 5.560.628 4.469.109 80,4%
2012 5.580.516 4.454.466 79,8%
2013 5.602.628 4.430.643 79,1%
2014 5.627.235 4.413.825 78,4%
Kilder: 1984[3], 1990-2012[4], 2013[1]
Holte kirke

Folkekirken styres av det danske kirkedepartementet der kirkeministeren til enhver tid er øverste autoritet. Administrativt er kirken inndelt i elleve bispedømmer (Den færøyske kirke er pr. 29. juli 2007 blitt selvstendig og er derfor ikke lenger en del av Den danske folkekirke). De 11 bispedømmene er inndelt i 111 provinser, 1340 pastorater og 2200 sogn, med ca. 2400 kirker. Folkekirken har i alt ca. 2400 sogneprester, sognene styres av 2200 menighetsråd med i alt ca. 18 000 medlemmer. (Tallene for prostier, pastorater, sogn, kirker, sogneprester og menighetsråd er foreløpig (2007) ikke korrigert etter utskillelsen av den færøyske kirken).

Kirken finansieres via skatt betalt av Folkekirkens medlemmer. Denne skatten/avgiften innkreves gjennom staten. Ordningen med kirkeskatt ble innført i 1920. Kirken hjelper staten med oppgaver knyttet til folkeregistrering og begravelser, disse tjenestene tilbys også personer som ikke er medlemmer av Folkekirken. Alle danske innbyggere kan derfor registrere fødsler gjennom kirkens organisasjon. Ettersom Den danske kirke er tett sammenvevd med statsforvaltningen – både på grunn av folkeregistrering og begravelser – har debatten om et skille mellom stat og kirke vært langt mindre framtredende i Danmark enn i Norge og Sverige. Et eventuelt skille mellom kirke og stat vil av samme grunn være en vanskelig prosess i Danmark.

Kirkens funksjoner[rediger | rediger kilde]

Ut over de normale gudstjenestene i kirken på søndager og helligdager er det fire begivenheter som for folkekirkemedlemmer skal markeres i kirken: Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.

Folkekirken registrerer fødsel, navneskifte og død i Danmark. Kirken betjener i denne sammenhengen alle dansker, ikke bare medlemmer av kirken. I distriktet Sønderjylland utføres disse oppgavene av kommuneforvaltningen. Dette skyldes at distriktet fortsatt forholder seg til tidligere tysk lovverk. Denne praksisen har eksistert i Sønderjylland/Nordslesvig siden 1873 (disse områdene var tidligere helt eller delvis administrert fra Tyskland).

Den 4. mai 2005 kunngjorde kirkeministeren at det ville bli opprettet et offentlig kontor uavhengig av kirken som kunne foreta deler av Folkekirkens forvaltningsoppgaver. Denne avgjørelsen kom etter kritikk fra ikke-kristne som opplevde det problematisk å skulle henvende seg til kirken for registring av barns fødsler og eventuelt navneskifte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Church membership 2013 3.1.2013 Kyrkans tidning
  2. ^ De kristne i statistikken, fra www.religion.dk
  3. ^ Church membership 1984Danmarks statistik
  4. ^ Church membership 1990-2012Ministeriet for Ligestilling og Kirke