Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014 skal etter planen avholdes 18. september 2014.[1] De sentrale punktene i folkeavstemningen er Skottlands økonomiske styrke, forsvarsspørsmål, de videre forbindelser med Storbritannia og medlemskap i overnasjonale organisasjoner, særlig Den europeiske union og NATO.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skottlands historie

I 1603 arvet kong Jakob VI av Skottland tronen til kongedømmet England, forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake og ble således Jakob I av England. Med unntaket av en kortere epoke under Oliver Cromwells protektorat forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den reformerte presbyterianske bevegelsen (convenantene) over kirkens styre. Etter 1688-revolusjonen og avsettelsen av den katolske Jakob VII ved Vilhelm og Maria ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («Acts of Union 1707») som dannet kongedømmet Storbritannia.

I flere hundre år ble Skottland styrt direkte fra London, mens et forslag om skotsk devolusjon ble tatt opp til en folkeavstemning 1. mars 1979, uten at dette medførte noen endringer, til tross for at forslaget ble vedtatt med snau margin (51,6%/48,4%).[2] Dette skyldtes at et menig parlamentsmedlem fra Labour Party hadde lyktes med å få igjennom en klausul som sa at et JA-flertall måtte utgjøre minst 40 % av alle stemmeberettigede.[2] De konservative regjeringene under Margaret Thatcher og John Major i årene 1979 og 1997 fremmet ingen forslag om mer skotsk selvstyre. Men da Labour igjen kunne danne regjering i 1997, ble det avholdt en ny folkeavstemning om det skulle opprettes et skotsk parlament og om dette parlamentet skulle ha beslutningsmyndighet til å regulere skattenivået for inntektsskatt.[3] Det var en klar majoritet til støtte for begge forlagene. Scotland Act 1998 ble vedtatt det følgende året som opprettet Skottlands parlament og de første valgene til dette ble avholdt 6. mai 1999.

Den skotske førsteminister Alex Salmond og viseførsteminister Nicola Sturgeon ved åpningen av den offentlige høringen og diskusjonen National Conversation, 14. august 2007
Plenumssalen i Skottlands parlament

SNP har programfestet folkeavstemning om skotsk uavhengighet, Ved valget i 2007 ble SNP det største partiet i det skotske parlamentet, men hadde ikke tilstrekkelig støtte fra de andre partiene til å få vedtatt en folkeavstemning, da de foruten sine egne 47 parlamentsmedlemmer bare fikk støtte fra to fra Scottish Green Party og den uavhengige Margo McDonald av totalt 129 parlamentsmedlemmer.[4][5]

Da SNP fikk rent flertall i det skotske parlamentet med sine 69 plasser ved valget i 2011 fikk SNP absolutt flertall, og etter valgseieren ble det klart at dette ville finne sted. Det var imidlertid stor usikkerhet med hensyn til hvordan den britiske regjeringen ville stille seg til resultatet, om avstemningen ble avholdt uten dennes godkjennelse.

26. november 2013 la den skotske regjeringen fram en lengre rapport som skulle viser hvordan Skottland skulle organisere seg ved en uavhengighet.[6]

Juridisk grunnlag[rediger | rediger kilde]

I prosessen fram mot vedtak om en folkeavstemningen om skotsk uavhengighet, ble det diskutert i hvilken grad det skotske parlamentet hadde fullmakt til å arrangere en folkeavstemning om skotsk uavhengighet, da dette innenfor dagens lovgivning ikke har myndighet til ensidig å si opp unionen med de andre landene i Storbritannia, da slike konstitusjonelle spørsmål utelukkende kan vedtas av Det britiske parlamentet.[7] Den skotske regjeringen presiserte at det juridiske grunnlaget skulle avklares før avstemningen og at dette skulle være en rådgivende folkeavstemning om det skotske parlamentets fullmakter skulle utvides,[8] og resultatet av denne ville ikke ha noen lovmessig virkning på unionen.[7]

15. oktober 2012 ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement»)[9] mellom Storbritannias premierminister David Cameron og den skotske førsteminister Alex Salmond i den skotske hovedstaden Edinburgh som regulerer det juridiske grunnlaget for folkeavstemningen.[10]

Tidspunkt[rediger | rediger kilde]

Den skotske regjeringen kunngjorde 21. mars 2013 at folkeavstemningen vil bli avholdt 18. september 2014.[1] Det ble spekulert i om at dette tidspunktet ble valgt siden dette er rett i etterkant av 700 årsjubileet for slaget ved Bannockburn i juni,[11][12] men dette er avvist av Alex Salmond.[13] Andre har antatt at høsten 2014 er valgt siden Skottland da skal være vertskap for både Samveldelekene i Glasgow og Ryder Cup i Gleneagles.[11][12][14]

Stemmerett[rediger | rediger kilde]

Ved folkeavstemningen har følgende stemmerett:[7]

  • Britiske statsborgere, bosatt i Skottland
  • Statsborgere tilhørende de øvrige 53 Commonwealth-landene, bosatt i Skottland
  • Statsborgere tilhørende de øvrige 27 EU-landene, bosatt i Skottland
  • Alle medlemmer av House of Lords som er bosatt i Skottland
  • Offentlige tjenestemenn og medlemmer av de militære styrker, som tjenestegjør utenfor Skottland, men registret med stemmerett i Skottland

Scottish National Party ønsker å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år og den skotske regjeringen oversendte forslag om å senke stemmerettsalderen i denne folkeavstemningen til det skotske parlamentet i mars 2013.[15] Dette ble vedtatt 27. juni 2013.

Avstemningspørsmål[rediger | rediger kilde]

Edinburgh-avtalen slår fast at den skotske regjeringen skal foreslå ordlyden i avstemningspørsmålet, og det skotske parlamentet har fullmakt til å vedta den endelige ordlyden.[9] Som følge av denne bestemmelsen, rådførte den skotske regjeringen seg med Electoral Commission (det nasjonale valgstyret). Den skotske regjeringen foreslo overfor Electoral Commission «Do you agree that Scotland should be an independent country?».[16] («Er du enig i at Skottland burde være et uavhengig land») Denne formuleringen møtte kritikk, da innledningen «Er du enig i» virket førende for et positivt svar.[16]

Etter konsultasjon med Electoral Commission ble spørsmålstillingen endret til «Should Scotland be an independent country?»[17] («Skal Skottland være et uavhengig land?»), og velgerne skal stemme JA eller NEI til dette.

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Meningsmålinger etter at Edinburgh-avtalen ble inngått

Meningsmålinger som er tatt opp etter at Edinburgh-avtalen ble inngått, viser gjennomgående en majoritet til å stemme NEI i avstemningen, men marginen mellom JA og NEI-siden har minket noe, særlig etter mai 2013.

Målingene viser at støtte til skotsk uavhengighet er størst blant unge velgere, mellom 18 og 24 år fra økonomisk vanskeligstilte områder, mens støtten til unionen er størst blant velgere over 55 år som bor i mer økonomisk velstående områder.[18] En undersøkelse i mars 2013 fant en signifikant større støtte for uavhengighet blant menn enn blant kvinner.[19] Noen universiteter har arrangert prøveavstemninger, og på University of Glasgow stemte 62 % mot uavhengighet, med 2 518 avgitte stemmer,[20][21] og på Edinburgh Napier University ble det avgitt 569 stemmer hvor 70,5 % stemte mot uavhengighet.[22]

I mai 2013 viste en måling at 47 % av velgerne ikke var overbevist om at de skotske myndighetene ville få større beslutningsmyndighet om NEI-siden skulle ville folkeavstemningen, mens bare 33 % hadde tiltro til dette.[23]

Førsteminister Alex Salmond uttalte i august 2013 at han hadde stor tro på at skottene ville stemme for selvstendighet, selv om meningsmålingene så langt hadde sagt noe annet.[24]

En meningsmåling foretatt av TNS BMRB fra 25. september til 2. oktober 2013, viste at 44% ønsker å forbli i unionen, mens 25% ønsker uavhengighet og 31% er usikre.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond», BBC, 10. januar 2012. Besøkt 5. august 2013
  2. ^ a b Scottish Devolution, 1979 Remembered, BBC Scotland besøkt 6. august 2013
  3. ^ Scottish Referendum Live - The Results BBC Scotland, besøkt 6. august 2013
  4. ^ Timeline: Scottish independence referendum, BBC Scotland 14. oktober 2012, besøkt 6. august 2013
  5. ^ Scottish independence plan 'an election issue', BBC News 6. september 2010, besøkt 6. august 2013
  6. ^ Viser frem et uavhengig Skottland i 600-siders rapport, nrk, 26. november 2013, besøkt 26. november 2013
  7. ^ a b c Scotland’s Future: Draft Referendum (Scotland) Bill Consultation Paper Diskusjonspapir fra den skotske regjeringen, 25. februar 2010, besøkt 6. august 2013
  8. ^ «...an advisory referendum on extending the powers of the Scottish Parliament.»Draft Referendum (Scotland) Bill Consultation, Den skotske regjeringens nettsider, 25. februar 2010, besøkt 6. august 2013
  9. ^ a b Edinburgh-avtalen
  10. ^ «Scottish independence: Cameron and Salmond strike referendum deal», BBC 15. oktober 2012, besøkt 5. august 2013
  11. ^ a b Severin Carrell and Nicholas Watt. Scottish independence: Alex Salmond sets poll date – and defies London | Politics. The Guardian. Besøkt 6. august 2013.
  12. ^ a b Bannockburn date mooted for referendum. Herald Scotland (2. januar 2012). Besøkt 6. august 2013.
  13. ^ Carrell, Severin. «Scottish independence referendum: why autumn 2014?», www.guardian.co.uk, Guardian News and Media Limited, 11. januar 2012. Besøkt 6. august 2013
  14. ^ «Scotland’s referendum: If at first you don’t succeed», The Economist. Besøkt 6. august 2013
  15. ^ Scottish independence: Bill to lower voting age lodged (12. mars 2013). Besøkt 5. august 02013.
  16. ^ a b «Scottish independence: SNP accepts call to change referendum question» BBC Scotland 30. januar 2013, besøkt 6. august 2013
  17. ^ «Government accepts all Electoral Commission recommendations», Den skotske regjeringens offisielle side, 30. januar 2013, besøkt 5. august 2013
  18. ^ Support for independence bounces back (13. februar 2013). Besøkt 7. august 2013.
  19. ^ Allardyce, Jason. «Independence referendum: he says Yes, she says No», The Sunday Times, News International, 24. mars 2013. Besøkt 7. august 2013
  20. ^ Glasgow students reject independence in mock referendum by large margin, The Guardian, besøkt 7. august 2013
  21. ^ Two thirds of students vote to keep Union in mock referendumThe Times 22. februar 2013, besøkt 7. august 201
  22. ^ «Students reject question of Scottish independence», The Times 18. april 2013, besøkt 7. august 2013
  23. ^ Scots don't believe No campaign more powers pledge (7. mai 2013). Besøkt 7. august 2013.
  24. ^ Skotsk nasjonalistleder tror på selvstendighet, Aftenposten 23. august 2013, besøkt 23. august 2013
  25. ^ POLL ON SCOTTISH INDEPENDENCE, TNS BMRB, 10. oktober 2013, besøkt 18. oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]