Flyktningleirer i Danmark 1944–1949
Flyktningleirer i Danmark 1944–1949 ble opprettet etter at de første flyktningene fra Tyskland ankom til Danmark mot slutten av 1944. Presset av den sovjetiske hær iverksatte Tyskland en enorm evakueringsoperasjon, som dels hadde til hensikt å få tyske soldater og sivile bragt i sikkerhet for den sovjetiske hær og dels å få tømt nazistenes konsentrasjonsleire i Polen innen de allierte nådde frem til dem.
På det meste utgjorde de tyske flyktningene rundt 5 prosent av Danmarks befolkning. Da Danmark frem til mai 1945 var okkupert av Tyskland ble ikke flyktningene tatt særlig vel imot og av de totalt rundt 250 000 tusen tyske flyktninger døde 17 209.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mellom den 11. februar og 5. mai 1945 ble omkring 238 000 tyskere, fortrinnsvis fra Østpreussen, Pommern og Baltikum evakuert over Østersjøen til det okkuperte Danmark. Det kom også ytterligere omkring 23 000 såkalte allierte flyktninger, fordelt på rundt 30 nasjonaliteter, som ble betraktet som «ex-enemy-nationals», som hadde kjempet på tysk side under krigen. Deres registrering, innkvartering, forpleining ble ivaretatt av Dansk Røde Kors.
De tyske flyktningene utgjorde i 1945 om lag 5 % av befolkningstallet i Danmark. Evakueringen omfattet fortrinnsvis kvinner, gamle og barn. I første omgang ble flyktningene innkvartert på skoler og offentlige bygninger, som ble rekvirert til formålet.
Den 15. februar 1949 ble de siste tyske flyktningene sendt til Tyskland. I 1950 sendte Flygtningeadministrationen ut en redegjørelse om forløpet. I denne beretningen kunne man lese, at de direkte utgifter ved å ha tyske flyktninger i Danmark var på 428 millioner danske kroner.
Fra slutten av 1944 ble de internert i flere hundre leirer over hele landet, hvorav de største var Flygtningelejren i Oksbøl (åpnet februar 1945) og Flygtningelejren på Kløvermarken (åpnet november 1945).
Tyske flyktninger i opprettede flyktningleirer[rediger | rediger kilde]
- Flyktningleiren Dragsbæklejren
- Flyktningleiren Gedhus, nå en del av Flyvestation Karup
- Flyktningleiren Grove, nå en del av Flyvestation Karup
- Flyktningleiren Rye Flyveplads
- Flyktningleiren på Kløvermarken
- Flyktningleiren i Oksbøl
- Flyktningleiren i Skallerup Klit
Leirene var omgitt av piggtråd, og det var på det strengeste forbudt for dansker å ha kontakt med flyktningene, som på forhånd hadde fått vite, at de ikke ville få varig opphold i Danmark.
Flyktningleirene etter frigjøringen[rediger | rediger kilde]
Etter Danmarks frigjøring fra den tyske okkupasjonen den 5. mai 1945, meddelte den britiske overkommando at de 238 000 tyske flyktningene på grunn av kaos i Tyskland, foreløbig skulle bli i Danmark.
Forholdene for de tyske flyktningene var kaotiske etter frigjøringen, og de danske myndigheter hadde først midt i mai måned en oversikt over antallet av flyktninger, antallet innkvarteringssteder, eller hvordan helsetilstanden blant flyktningene så ut. Det tyske Wehrmacht hadde fordelt flyktningene i 1 100 flyktningforlegninger. Fra de tomme mindre tyske forlegningene ble brakkene flyttet til de større leirene. Dette arbeide ble ledet av 8 ingeniørhold fra Beskæftigelsescentralen under Arbejds- og Socialministeriet. Flygtningeadministration ble av Socialministeriet opprettet på høsten 1945 for i samarbeide med Statens Civile Luftværn å ivareta de tyske flyktningene.
Med utgangspunkt i lov nr. 21 av 4. februar 1871, § 7 ble det forbudt og under straffansvar å ha samkvem og forbindelse med de internerte tyske flyktningene. Dessuten ble flyktningene med hjemmel i Fremmedlovens §14 «nægtet varigt ophold i Danmark». Den 24. juli 1945 var om lag 10 000 dansker beskjeftiget med å bevokte leirene.
I oktober 1945 var flyktningene samlet i 465 forlegninger, som i 1946 var bragt ned til om lag 100 forlegninger. Den 15. august 1946 var antallet av de tyske flyktningene beregnet til 196 518. Etter hvert som de ble sendt til Tyskland ble behovet for mange leire mindre og den 15. oktober 1947 var det kun 10 leire tilbake i Danmark.
Sykdom[rediger | rediger kilde]
Flyktningene fikk i begynnelsen ikke hjelp fra danske leger eller tilgang til danske sykehus.[1] Følgene av manglende medisinsk hjelp var stor dødelighet blant flyktningene, blant annet døde rundt 7 000 barn.[1] Totalt over 13 000 flyktninger døde av mangel på elementær legehjelp, små matrasjoner og kummerlige boforhold. Etter hvert fikk leirene sykeavdelinger, som stort sett ble bemannet med egne leger og sykepleiersker. Det ble også etablert verksteder, skoler, aldershjem og kirker.
Omkomne flyktninger i Danmark 1945–1949[rediger | rediger kilde]
Fra 1945 til 1949 døde det i de danske flyktningleirene 17 209 tyske flyktninger. De fordelte seg opprinnelig på 475 kirkegårder. Etter den tysk – danske krigsgravavtale av 3. oktober 1962 ble de omkomne av Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge flyttet til 34 kirkegårder for å sikre gravene. Gravene passes av Volksbund i samarbeide med de henholdsvis ansvarlige statlige institusjoner.
For eksempel er det på Vestre Kirkegård i (København) i København begravet 5 344 flyktninger, i Ålborg 1 096 flyktninger, i Århus 586 flyktninger, i Esbjerg 1 154 flyktninger, i Frederikshavn 1 224 flyktninger og i Gedhus 1 185 flyktninger.
Utsendelsen[rediger | rediger kilde]
De fleste av de tyske flyktningleirene i Danmark ble nedlagt i 1947 og de siste flyktningene forlot Danmark den 15. februar 1949.
Kun om lag 15 % kom tilbake til deres hjemsted. De fleste kom fra områder som var annektert av Sovjetunionen og Polen og de var derfor tvunget til å bosette seg i de gjenværende delene av Tyskland. Transporten til Tyskland gikk med dansk jernbanemateriell og dansk bevoktning. Fra en gjennomgangsleir i Kolding, som hadde sporforbindelse til Kolding Sydbaner, ble de første flyktningene sendt til Tyskland den 1. nov. 1946 og deretter kjørte det regelmessig tog med om lag 1 000 flyktninger sørover. Hvert tog hadde et vaktmannskap på 8 vernepliktige fra Civil Beskyttelsen (CB) foruten personell fra DSB.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «7000 tyske flyktningebarn døde i Danmark», artikkel i Aftenposten 12. mai 2015