Flukten fra Apeplaneten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flukten fra Apeplaneten
orig. Escape from the Planet of the Apes
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Sciencefiction
Fremtidsfilm
Drama
Regissør Don Taylor
Produsent Arthur P. Jacobs
Manus Paul Dehn
Musikk Jerry Goldsmith
Sjeffotograf Joseph F. Biroc
Klipp Marion Rothman
Filmselskap Twentieth Century-Fox
Utgitt USA 21. mai 1971
Norge 13. juli 1972
Storbritannia 1971
Lengde 98 min
Aldersgrense 12 år (1971)
Budsjett $2,500,000
Forløper Apeplanetens hemmelighet (1970)
Oppfølger Conquest of the Planet of the Apes (1972)
IMDb
Medietilsynet

Flukten fra Apeplaneten (originaltittel: Escape from the Planet of the Apes) er en amerikansk sciencefiction- og dramafilm fra 1971 med Roddy McDowall, Kim Hunter og Bradford Dillman i hovedrollene. Regi er ved Don Taylor og manus ved Paul Dehn. Dette er den tredje filmen om Apeplaneten.

Handling[rediger | rediger kilde]

Zira, Cornelius og deres kollega Dr. Milo (Sal Mineo) klarer å rømme fra den ødelagte Apeplaneten ved å reparere Taylors sunkne romskip. Romskipet havner inn i en tidsmur og de lander atter på jorden, men i en helt annen tid: 1971. Soldatene som tar imot de strandene astronautene ved sjøkanten blir sjokkert da de tar av seg hjelmene og sender dem alle i fangenskap i en Zoologisk hage. Men når en av dem etterhvert røper at de kan snakke blir de mottatt av det amerikanske folk som helter, og behandlet deretter. Men det hele snur seg når det blir klart at Zira er gravid. En konsulent ved Det Hvite Hus, Dr. Otto Hasslein (Eric Braeden), frykter nemlig at en snakkende apeunge kan være starten på en hel klan av snakkende aper som etterhvert vil ta over makten på kloden. En jakt på Zira, Cornelius og deres nyfødte unge starter, for de må for all del uskadeliggjøres, for å sikre menneskets fremtid. Zira og Cornelius får hjelp av veterinærene Lewis Dixon (Bradford Dillman) og Stephanie Branton (Natalie Trundy), samt sirkusdirektør og dyreelsker Armando (Ricardo Montalban). De gjemmes til å begynne med på hans sikrkus, men når Hasslein beordrer at alle dyrehager og sirkus skal finkjemmes, må de finne en annen løsning og beslutter derfor å sende dem avgårde på et skip lokalisert i en øde havn. Skipet blir åsted for et dramatisk klimaks med tragisk utgang for flere.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Denne tredje filmen er ganske forskjellig fra de to første, men budskapet er det samme; våre fordommer mot det ukjente og de som er annerledes enn oss. Til tross for at den berører en rekke alvorlige tema er dette kanskje den morsomste av apeplanet-filmene, med en rekke mer eller mindre humoristiske scener som finner sted mellom menneskene og apene.

Flukten fra Apeplaneten fikk brukbar mottakelse av kritikerne. Variety omtalte den som en fremragende oppfølger som nesten var like god som den første filmen (1971) [1] og Rotten Tomatoes har gitt den brukbare 78% [2]. Filmen blir av mange ansett som den beste av oppfølgerne. Den fikk imidlertid bare en moderat kommersiell suksess og innbrakte drøyt $12 millioner i USA, mot drøyt $17 millioner for den forrige og over $32 for den første filmen [3].

For de andre filmene i denne serien, se Apeplaneten (alternativer).

I rollene[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]