Flowers in the Dirt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flowers in the Dirt
Format Studioalbum
Artist, band Paul McCartney
Utgitt 5. juni 1989
Innspilt september 1987
februar 1989
Sjanger Rock
Lengde 53.42
Plateselskap Parlophone / EMI
Produsent(er) Paul McCartney
George Martin
Elvis Costello
Trevor Horn
Steve Lipson
Mitchell Froom
Chris Hughes
Neil Dorfsman
Anmeldelse(r)
Kronologi
Снова в СССР
(1988)
Flowers in the Dirt Tripping the Live Fantastic
(1990)

Flowers in the Dirt ble på mange måter en comeback-plate for Paul McCartney, utgitt i 1989. Etter flere plateutgivelser på 1980-tallet som ikke ble godt mottatt av kritikerne og blandet av tilhengerne, inngikk McCartney et samarbeid med Elvis Costello (Declan MacManus) for kun denne utgivelsen.

Samarbeidet synes å ha fått fram det beste hos McCartney til tross for at kun fire sanger var signert McCartney/MacManus, deriblant den moderate hiten «My Brave Face». Også de andre sangene på albumet har en kvalitet som ble satt pris på av både kritikerne og det platekjøpende publikum.

For første gang siden Tug of War i 1982 fikk McCartney positiv omtale for et nytt studioalbum, noe publikum var enig i. Albumet var populært og solgte raskt til gull med 500 000 kopier.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «My Brave Face» (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:18
  2. «Rough Ride» – 4:43
  3. «You Want Her Too» (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:11 (Duett med Elvis Costello (dvs Declan MacManus)
  4. «Distractions» – 4:39
  5. «We Got Married» – 4:57 (David Gilmour på gitar)
  6. «Put It There» – 2:07 (Basert på hva McCartneys far, James McCartney, pleide å si)
  7. «Figure of Eight» – 3:25
  8. «This One» – 4:10
  9. «Don't Be Careless Love» (Paul McCartney/Declan MacManus) – 3:18
  10. «That Day Is Done» (Paul McCartney/Declan MacManus) – 4:19
  11. «How Many People» – 4:14 (Dedikert minnet av Chico Mendes, en politisk forkjemper fra regnskogen i Brazil)
  12. «Motor of Love» – 6:18
  13. «Ou Est Le Soleil?» – 4:45