Florian Joseph Bahr
| Florian Joseph Bahr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. aug. 1706[1] Niemodlin | ||
| Død | 7. juni 1771[1][2] (64 år) Beijing[3] | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Florian Joseph Bahr (kinesisk: 魏继晋, 魏繼晉, pinyin: Wèi Jìjìn, født 16. august 1706 i Falkenberg i Tyskland, død 7. juni 1771 i Beijing i Kina) var en tysk jesuitt og misjonær i Kina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Florian Bahr var sønn av en slesisk organist.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
Etter filosofistudier i Brünn trådte han den 9. oktober 1726 inn i jesuittordenen og underviste så latin ved jesuittkollegiet i Liegnitz. I 1736 studerte han teologi ved universitetet i Olmütz.
Kinamisjonær,musiker i keiserhoffet[rediger | rediger kilde]
Sammen med andre jesuitter dro Bahr i 1736 avsted som misjonær til Kina, der han ankom i 1739. I Macao fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[4]
Så kom han til Beijing. Ved Qianlong-keiserens hoff ble han gjort til musikklærer for de keiserlige prinser.
Ettersom han mest hadde forestilt seg vanlig misjonsvirksomhet fremfor musisering, var han takknemlig for at han av helsegrunner ble løst fra oppgaven og omplassert til misjons- og sjelesorgsstasjonen St. Joseph i Baoxixian. Defra stor han i intensiv brevkontakt med grevinne Maria Theresia von Fugger, og korrespondansen regnes i dag som uvurderlig misjonshistorisk kildemateriale.
I 1748 vendte pater Florian Bahr tilbake til Beijing der han var tilknyttet jesuittkollegiet både som sjelesørger og vitenskapsmann. Han var med på Qianlong-keiserens ambisiøse prosjekt å lage en femspråklig ordbok, som skulle gjengi de kinesiske ord på tysk, fransk, italiensk og portugisisk.
Han forfattet også et forsvarsskrift som ble offentliggjort i 1758 i Augsburg, der han imøtegikk kritikk mot jesuittenes Kinamisjon.
I 1755 ble Bahr rektor for jesuittkollegiet, i 1762 visitator og i 1768 provinsial for de østasiatiske ordensprovinser.
Han ble gravlagt på jesuittenes gravsted Zhalan i Beijing.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000400054, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100022626, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anton Huonder: Dt. Jesuitenmissionäre des 17. u. 18. Jahrhunderts., 1899
- Hermann Hoffmann: Schlesische, mährische und böhmische Jesuiten in der Heidenmission. 1939
Se også[rediger | rediger kilde]