Florence & Cripple Creek Railroad

Florence & Cripple Creek Railroad (F&CC - også kalt The Gold Belt Line) var et jernbaneselskap med et 65 kilometer smalsporet linjenett i Colorado, USA. Sporvidden var 3 fot (914 mm), og banen ble åpnet for drift i 1894. Hovedlinjen hadde en høydeforskjell på omtrent 1 390 meter og gikk gjennom en trang elvekløft kalt Phantom Canyon. F&CC's linje var en av etterhvert tre jernbanelinjer som knyttet gullfeltene rundt Cripple Creek til resten av det amerikanske jernbanenettet. I Florence var banen tilknyttet Denver & Rio Grandes hovedlinje mellom Pueblo og Salida langs elven Arkansas. I 1901 ble en linje mellom Oro Junta og Cañon City åpnet, og selskapets hovedkvarter ble flyttet til Cañon City. Sommeren 1912 ble mye av skinnegangen, banelegemet og flere broer gjennom Phantom Canyon vasket vekk av flodbølger etter store nedbørsmengder. Linjen ble ikke reparert, men selskapet ble ikke vedtatt oppløst før våren 1915. Sporet ble fjernet i løpet av sommeren 1915.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jernbaneentreprenøren David Moffat var pådriver for byggingen av F&CC

I 1886 ble det gjort gullfunn i fjellene vest for Colorado Springs, men det var ikke før i 1890-91 at det ble klart at det var store drivverdige forekomster der (faktisk ble det utvunnet mer gull i Cripple Creek gruvedistrikt enn områdene som var gjenstand for gullrushet i California i 1848). I 1892 sørget innbyggerne i Florence for å bygge en kjerrevei fra Florence til Cripple Creek for at trafikken skulle komme byen til gode. Kjerreveien var gratis å bruke, men det raskt økende transportbehovet gjorde at planer om å bygge en jernbane opp i fjellene ble født.

Byggingen[rediger | rediger kilde]

Med jernbaneentreprenøren David Moffat som pådriver, ble Florence & Cripple Creek Railroad Company stiftet av Eben Smith, James A. McCandless og William Johnson (som ble selskapets president) 27. april 1893. 27. desember samme år startet entreprenørfirmaet Orman and Crook sporleggingen fra Denver & Rio Grandes (D&RG) linje i Florence. Byggingen ble forsinket i mai 1894 av det som skulle bli banens største kilde til driftsproblemer; uvær, flom og ras. D&RG's erkerival Atchison, Topeka & Santa Fe (AT&SF) hadde via Colorado Midland Railroad startet arbeidet med en normalsporet linje til Cripple Creek nordfra - Midland Terminal Railway (MT). F&CC tok i bruk store deler av traséen til kjerreveien som banetrasé, og greide å fullføre linjen til Cripple Creek 18 måneder før rivalene i Midland Terminal Railway. Monopolsituasjonen i disse månedene gjorde at selskapet hadde store overskudd, og utbyggingen av banen var nedbetalt etter omtrent ett år.

Driftsårene[rediger | rediger kilde]

Det første passasjertoget ankom Cripple Creek 1. juli 1894 til innbyggernes jubel. Det var et lokomotiv og vogner innleid fra D&RG (nr. 39 «Chama») som fikk æren av å åpne linjen. Dagen etter inntraff den første ulykken da åpnings-toget skulle returnere til Florence. En av boggiene på postvognen sporet av i en kurve og dro med seg de andre vognene ned en skråning. En person omkom og flere ble skadet. I juli 1895 ble området rammet av uvær og store nedbørsmengder. Dette resulterte i at Eight Mile Creek gjennom Phantom Canyon ble forvandlet til en flodbølge av vann og gjørme. Flommen vasket vekk 16 kilometer av sporet og flere av trebroene, og fylte flere av tunnelene med gjørme og grus. Det tok 6 uker og 250 000 dollar å reparere sporet. Flere steder ble linjen lagt i ny trasé høyere og lengre unna elveløpet, og stasjonen ved Adelaide som ble ødelagt av flommen ble flyttet en halv kilometer. Skinnestrengen ble også oppgradert til 60-punds skinner ved denne omleggingen.

I 1896 ble det heleide datterselskapet Golden Circle Railroad opprettet for å bygge en sidebane fra Victor og opp til gruvene ved Vista Grande. Denne 9,2 kilometer lange banen ble påbegynt i august 1896 og ble ferdig to og et halvt år senere. 1897 var et travelt og lønnsomt år. 239 469 passasjerer og 208 411 tonn gods ble fraktet på banen, noe som ga et overskudd på 218 926 dollar. Siden trafikken på banen var stor, var det behov for utvidelse av stasjonsområdet i Florence. Byen var imidlertid lite villig til å stille areal til disposisjon. Samtidig hadde Moffat fått tilbud fra Cañon City om landområder til en romsligere stasjon enn den i Florence. I 1899 overtalte Moffat styret om å bygge en linje fra Oro Junta til Cañon City og flytte selskapets hovedkvarter dit. På nytt ble et heleid datterselskap opprettet for å bygge sidebanen (som skulle bli hovedlinjen): Cañon City & Cripple Creek Railroad (CC&CC). Denne banen sto ferdig i 1901, og sporet mellom Oro Junta og Florence ble etter dette redusert til en sidebane.

Sammenslåing[rediger | rediger kilde]

Etter 1896 var Midland Terminal Railway i drift, og konkurransen førte til redusert inntjening for F&CC. Høye vedlikeholdskostnader på linjen gjennom Phantom Canyon gjorde at selskapet etterhvert havnet i økonomiske vanskeligheter. I 1899 ble selskapet Denver & Southwestern Railway stiftet i New Jersey av forretningsmenn østpå. Hensikten var å kjøpe opp Florence & Cripple Creek Railroad med tilhørende datterselskap og slå disse sammen med Midland Terminal Railway med Denver & Southwestern Railway som holdingselskap. 29. november ble sammenslåingen midlertidig stoppet av distriktsretts-dommeren i Teller County mens det ble undersøkt om det kunne være i strid med Colorados antitrust-lover, siden det nye selskapet ville få monopol på de lukrative transporttjenestene til og fra Cripple Creek Mining District.^[1] Sammenslåingen ble godkjent og gjennomført i slutten av 1899. Monopolsituasjonen gjorde at en tredje jernbane til gruvedistriktet ble bygd i 1901; Colorado Springs & Cripple Creek District Railway (CS&CCD). Den nye konkurrenten gjorde at Denver & Southwestern gikk med underskudd i 1901 og 1902. I 1903 tok selskapet opp lån for å betale løpende renter, men på høsten var det krise^[2]. Direktørene i styret greide ikke å få refinansiert lånene, og selskapet gikk konkurs. Cripple Creek Central Railway var et nystiftet holdingselskap som kjøpte opp konkursboet i 1904. Dette holdingselskapet forble eiere resten av tiden F&CC eksisterte. Konkurransen fra CS&CC (også kalt the Short Line) var hard, og foredlingsanleggene i Colorado Springs behandlet mer og mer av malmen fra gruvene. Dette førte til at stadig mindre trafikk gikk over F&CC i årene som fulgte. Etter at CS&CCD gikk med underskudd i 1910 bestemte Colorado & Southern Railway - som hadde vært eiere siden 1904 - at F&CC skulle få lease CS&CCD fra 1911. Denne leasingavtalen ble overtatt av Cripple Creek Central Railway i 1915.

Driftsstans og nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Omleggingen av linjen gjennom Phantom Canyon etter storflommen i 1895 gjorde at F&CC hadde vært spart for større driftsavbrudd på grunn av flom og ras. Sommeren 1912 skulle dette endre seg på en dramatisk måte. Tidlig på natten 21. juli 1912 ble området over Adelaide atter en gang rammet av ekstremvær med store nedbørsmengder. Eight Mile Creek gjennom Phantom Canyon ble forvandlet til en vegg av vann, søle og grus. Enkelte steder ble det rapportert vannstand 9 meter over normalen. 12 broer og omkring 8 kilometer skinnegang og banelegeme i Phantom Canyon ble skylt vekk. Tunnel 1 ble nok en gang fylt av gjørme og vrakgods. All trafikk på strekningen sør for Victor ble innstilt, og aksjonærene og styret havnet i endeløse diskusjoner om hvorvidt banen skulle repareres eller nedlegges. Først 27. april 1915 kom de til enighet om å legge ned jernbanen og oppløse selskapet. Sporet nord for Victor samt Golden Circle Railroad ble omdøpt til Cripple Creek & Colorado Springs Railroad som igjen ble overført til Colorado Springs & Cripple Creek District Railway. Smalspordriften her fortsatte inntil 1917 da en del av sporene ble konvertert til normalspor. De resterende seksjonene med smalspor ble fjernet.

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

Til å begynne med ble vogner og lokomotiver leid av D&RG. Selskapets første egne lokomotiver var fire 2-8-0 Consolidation-lokomotiver bygd av Baldwin i 1895. I 1899 fikk F&CC overlevert seks lokomotiver fra Schenectady. Disse hadde akselrekkefølge 4-6-0 (Ten Wheeler) og ble hovedsakelig brukt til å trekke passasjertog. Ved nedleggelsen hadde F&CC totalt 14 lokomotiver; seks Ten Wheeler og åtte Consolidation.

Etter den endelige nedleggelsen i 1915 ble alle lokomotivene solgt til andre selskaper. Av 2-8-0 Consolidation-lokomotivene ble seks solgt til D&RG^[3]. Av de seks 4-6-0 Ten Wheeler-lokomotiver ble tre solgt til Rio Grande Southern Railroad^[4], og to til Nevada–California–Oregon Railway^[5].

F&CC i dag[rediger | rediger kilde]

Grusvegen mellom Victor og Florence følger stort sett traséen til jernbanen. Den kalles Phantom Canyon Road og er definert som offisiell turistveg av Colorados transportmyndigheters program Colorado Scenic and Historic Byways som en del av Gold Belt Tour^[6]. I 2000 ble Gold Belt Tour også definert som nasjonal turistveg (National Scenic Byway) av USAs samferdselsmyndigheter^[7]. Like nord for Adelaide går vegen over den eneste gjenværende broen fra jernbanen: Adelaide Bridge eller bro nr. 10. Denne broen er også oppført i National Register of Historic Places^[8] (som noenlunde tilsvarer verneverdig status i Norge).

4 av jernbanens lokomotiver er bevart:

RGS 20 - Operativt ved Colorado Railroad Museum (siden 2020)^[9]. (restaurert ved Strasburg Rail Road i Pennsylvania.^[10])
D&RGW 315 - Operativt. Stasjonert i Silverton.
D&RGW 318 - Ikke operativt. Utstilt ved Colorado Railroad Museum i Golden.
F&CC 10 - Ikke operativt. Lagret ved Nevada Southern Railroad Museum i Boulder City, Nevada.

Bevarte vogner:

Kombinert bagasje og passasjervogn nr. 60 (bygd i 1897) - Lagret hos Cumbres & Toltec Scenic Railroad i Antonito i påvente av restaurering.
1. klasse passasjervogn nr. 56 (bygd i 1897) - Utstilt ved Nevada County Narrow Gauge Railroad Museum i Nevada City i California^[11]
Lukket godsvogn nr. 507 (bygd i 1889) - Utstilt ved Nevada County Narrow Gauge Museum.^[11]
Lukket godsvogn nr. 588 (bygd i 1898) - Utstilt ved Colorado Railroad Museum^[12]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

1893 - Florence & Cripple Creek Railroad stiftet. Byggingen av linjen startet
1894 - Første tog ankom Cripple Creek
1895 - Flodbølge stenger linjen i seks uker
1896 - Golden Circle Railroad stiftet og påbegynt
1899 - Underlagt holdingselskapet Denver & Southwestern Railway
1901 - Linjen fra Oro Junta til Cañon City åpnet - hovedkontoret flyttet hit.
1904 - Nytt holdingselskap: Cripple Creek Central Railway
1911 - F&CC leaser Colorado Springs & Cripple Creek District Railway
1912 - Flom og ras forårsaker store ødeleggelser av infrastruktur i Phantom Canyon
1915 - Styret vedtar å oppløse F&CC i stedet for å gjenoppbygge den ødelagte strekningen

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Avstandene er de opprinnelige som var målt fra Florence før selskapets hovedkvarter (og linjens nullpunkt) ble flyttet til Cañon City i 1901.

Tegnforklaring


		Midland Terminal Railway (normalspor)
	64,8 km	Cripple Creek	2 863 moh.
		CS&CCD (normalspor)
	62,3 km
	61,8 km	Anaconda (eks. Barry)	2 947 moh.
	61,1 km	Til diverse gruver i Beacon Hill
	59,4 km	Elkton (eks. Arequa)	2 973 moh.
	58,1 km	Eclipse junction
	56,9 km	Columbine
	55,7 km	Victor	2 967 moh.
	55,7 km	Golden Circle Railroad (1898)
	64,9 km	Vista Grande
	54,8 km	Hollywood (South Victor)
	63,5 km	(Wilson Creek)
	50,5 km	Alta Vista
	44,4 km
	40,7 km	Wilbur
	36,0 km	Glenbrook (eks. Collins)
	33,8 km	Wilders Spur
	32,8 km	Dale
	29,1 km	Adelaide Bridge (Eight Mile Creek)	2 177 moh.
	28,0 km	Adelaide (før 1895)
	27,5 km	Adelaide (etter 1895)
	25,3 km	Tunnel 2 (66 m)
	21,9 km	Mc Court
	19,3 km	(Eightmile Creek)
	19,2 km	(Eightmile Creek)
	18,2 km	Tunnel 1 (95 m)
	13,5 km	Russell (1894 - 1902)
	12,7 km	Cramer (1902)
	10,9 km	Oro Junta
			1 718 moh.
	6,4 km	Union, Beam, og Dorcas knuseverk (1895)
	3,4 km	Vesta junction
	3,2 km	Cyanide
	1,1 km	AT&SF (normalspor)
	0,0 km	Florence	1 580 moh.
		Cañon City	1 624 moh.
		Royal Gorge Route Railroad (eks. D&RG mellom Salida og Pueblo)
	= Vanntårn