Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)
.jpg)
Vesleofsen er navnet på ekstremflommen som rammet Østlandet i juni 1995. Én mann omkom, 7 000 personer ble evakuert, og det ble gjort skader til en verdi av 1,8 milliarder kroner. I alt ble det meldt om skader på 1 833 gårdsbruk.[1]
I Glomma toppet flommen seg 2. juni, i Gudbrandsdalslågen 3. juni og i Mjøsa 11. juni. 3,5 millioner sandsekker ble brukt i Akershus, Hedmark og Oppland for å demme opp for vannet. Den fikk navnet fordi det var den største flommen siden Storofsen i 1789. På vestsiden av Nord-Gudbrandsdal gjorde likevel flommen i august/september 1938 større skade.
Forløp[rediger | rediger kilde]
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde tidlig på vinteren merket større snømengder enn normalt. I begynnelsen av mai ble været varmere, og snøsmeltingen startet som normalt. Den 8. mai meldte Meteorologisk institutt om kaldere vær, og dagen etter kom NVE med en pressemelding som sa at en forsinkelse av snøsmeltingen kunne føre til en storflom. Fram til 22. mai var det kuldegrader i fjellet, og svært liten snøsmelting. Deretter steg temperaturen kraftig, både på fjellet og i skogsområdene. Maksimumstemperaturen var oppe i 15-20°C, samtidig som det begynte å regne mye mellom 27. mai og 2. juni. NVE målte 10-15 mm regn i døgnet noen steder på Østlandet. Flere reguleringsmagasiner ble tømt for å gi plass til de forventede vannmengdene.
Glomma[rediger | rediger kilde]
Ved Elverum passerte Glomma sitt tidligere høyeste nivå det århundret (1934) den 31. mai. Da flommen kulminerte ved Stai 2. juni, var elva 70 cm over 1934-flommen, og 61 cm under Storofsen. Flomstein med merking av maksimal vannføring er reist på Norsk Skogmuseum.
Flombølgen passerte Kongsvinger 3. juni, og de fleste lavereliggende områdene langs Glomma var oversvømmet. Da flombølgen passerte Rånåsfoss 5. juni var det med en hastighet på nesten 1 m/s, og en vannføring på 4 000 m³/s.
Trysilelva[rediger | rediger kilde]
Elva passerte flommene i 1927, 1934 og 1967, og nådde toppen 1. juni. Elva hadde da en vannføring på 760 m³/s ved Nybergsund.
Gudbrandsdalslågen og sideelver[rediger | rediger kilde]
I selve Lågen kulminerte flommen 3. juni.
Moksa[rediger | rediger kilde]
I Gudbrandsdalen flommet særlig elvene på østsiden. Moksa kommer fra Øyerfjellet og renner ut i Lågen fra øst ved Tretten. 2. juni, etter at vannføringen skal ha økt til 360 ganger det normale, brøt den ut av sitt vanlige leie og fant et nytt gjennom sentrum av tettstedet. Flere hus og bygninger ble revet med av vannmassene eller totalskadd.
Elvene på vestsiden[rediger | rediger kilde]
Lågens største tilsig kommer vestfra. Otta alene dekker over 1/3 av Lågens samlede nedbørfelt. Ottaflommen kommer gjerne senere enn vårflommen fra de nordlige og østlige tilsigene fordi mye av nedbørfeltet ligger svært høyt[2]. Ottaflommen i 1995 er ikke avmerket på flomstøtten ved Lalmsvatnet, men da flommen kulminerte, skal vannstanden her ha vært 10 cm lavere enn 1938-merket, og den høyeste siden 1958.[3]
Mjøsa[rediger | rediger kilde]
NVE bestemte seg for å stenge en av lukene ved Svanfossen for å holde igjen vann til flomtoppen fra Glomma hadde passert Vormas utløp, og Øyeren. Fra 2. juni steg Mjøsa med ca. 2 cm per time. Mange flomvoller ble bygd for å hindre flommen i å nå bygningene som lå lavest. Da flommen kulminerte den 11. juni, var det på 7,94 meter i Hamar, lavere enn prognosert, men 20 cm høyere enn 1967-flommen. For å hindre forurenset flomvann i å trenge inn i Vikingskipet ble det fylt med ferskvann før Mjøsa nådde nivået til skipet.
Sverige[rediger | rediger kilde]
En rekke svenske vassdrag hadde ekstremflom i 1995, etter tilnærmet samme værtype som på Østlandet. I vassdrag med høytliggende nedbørfelt kulminerte disse flommene samtidig med Vesleofsen - dette gjaldt også storflommen i Klarälven (Trysilelvas fortsettelse), som renner ut i Vänern ved Karlstad.[4]
Tiltak etter flommen[rediger | rediger kilde]
I juli 1995 ble Flomtiltaksutvalget utnevnt, for å utrede hvordan samfunnet kunne gjøres mindre sårbart for flom. De publiserte sin utredning året etter.[5] Som anbefalt i utredningen begynte NVE å utarbeide flomsonekart, og bruke disse aktivt i oppfølging av kommunenes arealplaner.[6] Det ble også bygget flomvoller rundt Lillestrøm, som sto ferdige i 2003.[7][8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Asle Hella. (2008). Vesleofsen i 1995. NVE/NRK via Yr.no». Arkivert fra originalen 10. juni 2013. Besøkt 21. mai 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2021. Besøkt 8. februar 2015.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015.
- ^ http://www.smhi.se/sgn0102/n0205/oversvam/1995_1.htm
- ^ «Tiltak mot flom» (PDF). Norges offentlige utredninger. NOU 1996:16. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «1995: Vesleofsen, stor flom på Østlandet». NVE. Arkivert fra originalen 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Forbygninger mot flom ved Lillestrøm». NVE. Besøkt 15. august 2023.
- ^ «Kjeldearkiv:Flommer i Skedsmo». Besøkt 15. august 2023.
- NOU (Norges offentlige utredninger): Tiltak mot flom. NOU 1996: 16.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- NRKs side om Vesleofsen - med flere videoer og bildegallerier