Fljótsdæla saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fljótsdæla saga eller Fljótsdǿla saga («Sagaen om folket i Fljotsdalen») er en islendingesaga fra 1400- eller 1500-tallet. Historien fremstilles som en fortsettelse av Hrafnkels saga, med et persongalleri hentet fra Droplaugarsona saga; og den foregår øst på Island i en tid som delvis må være før år 1000 og dels er udefinert. Sagaen har blitt karakterisert slik «Trots att den är ett epigonarbete har dess skämtsamhet och klingande 1400-talsspråk gjort den till en god folkläsning»[1], og også som «a well-told tale, written in fine Icelandic» og «a novelistic work with an element of historicity, written for the entertainment of its readers.»[2]

Det antas at den anonyme forfatteren av sagaen har lest håndskriftet Möðruvallabók, og hentet momenter derfra.[1] Teksten er kjent fra flere håndskrifter, blant annet AM 551 c qu. och AM 451 qu., som begge er fra tidlig på 1600-tallet. Sagaen er oversatt til nynorsk av Aslak Tonna i 1921[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Björn Sigfússon. «Fljótsdæla saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  2. ^ Fornrit 2011, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  3. ^ Fljotsdøla. Norsk Barneblads forlag 1921. Gjenutgitt 1943 sammen med Finnboga saga ramma med tittelen Islandske sogor
  4. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
Eksterne lenker