Flimra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flimra
Generell informasjon
SjangerMagasinprogram, ungdomsprogram
Prod.landNorge
Sendeår1970–1984
Lengde30–60 (per episode)
SpråkNorsk
Skaper(e)Kalle Fürst
Sending
Periode9. jan. 197017. des. 1984
TV-kanalNRK
Teknisk informasjon
BildeformatSort-hvitt (1970–76) / Farger
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Flimra var et norsk magasinprogram for ungdom som gikk på NRK Fjernsynet fra 1970 til 1984. Serien brakte fram mange seinere berømte artister og skuespillere. Noen av programmene vakte reaksjoner fra foreldre og andre på grunn av utfordrende innslag. Kalle Fürst, Svein Erik Børja og Ada Haug spilte en vesentlig rolle i utformingen av programmet. Flimra var en samlebetegnelse for en rekke sjangere og kunne bestå av aktuell debatt, dokumentarfilmer, musikk og diverse annet. Også innkjøpte program, slik som for eksempel den amerikanske ungdomserien Fame, ble sendt under vignetten til Flimra. Den norskproduserte dokumentarserien Nesten voksen (1984) ble også sendt under vignetten til Flimra.

Programmet gikk annenhver uke på fredager den første tiden.

Fürst ble i 1972 tildelt en UNESCO-pris for en Flimra-dokumentar om den ungarske popgruppa Illés.[1]

Flimra ble i 1985 etterfulgt av Kluzz.

Om programmet[rediger | rediger kilde]

Flimra med Svein Erik Børja og Kalle Fürst i spissen var det første TV-programmet skapt av og for ungdom da det kom i 1970. Programmet bidro til å legge grunnlaget for ungdomsprogrammer som U, Åpen post og XLTV.[2]

Dokumentaren Asifa[rediger | rediger kilde]

Et dokumentarprogram som vakte særlig oppsikt da det ble sendt på Flimra var Asifa – palestinaren, som satte søkelyset på forholdene i den palestinske flyktningleiren Shatila. Programmet handlet om skjebnen til den 12 år gamle jenta Asifa som trente på å bli geriljasoldat. I programmet kom det frem påstander om at israelerne slapp små bomber kamuflert som leketøy slik at de skulle ramme barn som plukket dem opp i god tro.

Programmet var det aller første i Norge til å ta for seg forholdene på den palestinske siden. Det norske publikum var på den tiden vant til proisraelske fremstillinger i mediene og det ble derfor et sjokk å se et program som talte palestinernes sak. Politikerne krevde skrevne retningslinjer for hele NRKs programvirksomhet. Blant annet sluttet Arbeiderpartiets representanter på Stortinget seg til kravet. Etter Kjell Magne Fredheims og de andre representantenes kritikk av NRKs medarbeidere, bestemte kringkastingssjef Torolf Elster at det skulle lages skriftlige retningslinjer for programvirksomheten i NRK, og kritikken stilnet.[3]

Programledere og medarbeidere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG - Flimra vant UNESCO-prisen (15.06.1972, s.34) «Kalle Fürst vant UNESCO-prisen for programmet «Illes», som er en Flimra-beretning om en ungarsk pop-gruppe.»
  2. ^ Dagbladet - Da NRK skulle bygge landet (5. mars 1999)
  3. ^ «NRK og politikken». NRK. juli 2008. Besøkt 28. juli 2008. «Men da Barne- og ungdomsavdelingen sendte et program om en ung jente fra den palestinske flytkningeleiren Shatila, eksploderte kritikken mot NRK» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]