Flertallets tyranni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Flertallstyranni»)
Flertallstyranni eller -diktatur er når representanter for et flertall tilsidesetter en minoritets rettigheter. Bildet viser muslimer i New Delhi 2010 som fordømmer forbudet mot minareter, muslimske bønnetårn, i Sveits. Aktivistene mener forbudet, som ble demokratisk bestemt gjennom en folkeavstemning i Sveits 2009,[1] undertrykker en minoritetsgruppes religionsfrihet, og at avgjørelsen dermed er uttrykk for et flertallstyranni.

Flertallets tyranni, flertallstyranni eller flertallsdiktatur er en idé og forestilling knyttet til demokrati (folkestyre) og flertallsstyre og beskriver et samfunn eller en gruppe der beslutninger som er tatt av en majoritet, fremmer interesser som er langt unna interessene til enkeltindivider og minoritetsgrupper og likner aktiv undertrykkelse i et tyranni, diktatur eller despoti. Dermed kan en politisk, etnisk, livssyns- eller livsstilmessig minoritetgruppe med hensikt undertrykkes eller forfølges av en besluttende majoritetsgruppe i et demokratisk system. Et slikt system kan også bli skapt ved at flere grupper går sammen om parti som fremhever deres velferd fremfor en eller flere andre. De blir da en majoritet som kan bedre sine liv ofte på bekostning av andre. Eksempel på dette kan være at en stor gruppe og minoritetsgrupper støtter opp om parti som vil bedre deres levevilkår uten å ha fokus på andre eller til og med på bekostning av dem.

Det nedsettende begrepet «flertallets tyranni» (tyranny of the majority) ble brukt av John Adams i 1788.[2] Det ble videre kjent etter at det ble brukt av Alexis de Tocqueville i Om demokratiet i Amerika i en overskrift, Causes which Mitigate the Tyranny of the Majority in The United States[3]

Tematikken er behandlet i Henrik Ibsens forfatterskap, deriblant i dramaet En folkefiende utgitt 1882.[4][5] Hovedpersonen i stykket, dr. Stockmann, oppdager at byens populære «sunnhetsbad» er forgiftet, men kommer i strid med myndigheter og borgerskap da han «varsler» og vil rydde opp. Gjennom stykket ønsket Ibsen å vise motsetningen mellom sannhet og egeninteresser, mellom den kompromissløse, konsekvente idealisten og «den forbannede kompakte, liberale majoritet»[6] som bestemmer på bekostning av enkeltindividets rett til å tenke annerledes. Mens noen har knyttet disse tankene til «flertallstyranni», har andre påpekt at Stockmann ikke representerer noen minoritet; de har heller tolket tematikken som uttrykk for ytringsfrihet og annet.

I Om friheten (On liberty, 1859) skriver den engelske liberalistiske filosofen John Stuart Mill (1806-1873) blant annet om «flertallets tyranni» i form av en regjerings eller herskende opinions tyranni overfor et enkeltindivid og behovet for å beskytte individet og dets frihet mot krenkelser fra samfunnet.[7] I On Representative Government (1861) betoner Mill faren for et flertallstyranni og anviser et representativt styre bygd på en proporsjonal valgordning, som en garanti for mindretallenes rettigheter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nrk.no 29.11.2009: Sveits sier ja til minaretforbud
  2. ^ John Adams, A Defence of the Constitutions of Government of the United States of America, Vol. 3 (London: 1788), s. 291.
  3. ^ «Alexis de Tocqueville, Democracy in America - Table of Contents». tocqueville.org. Besøkt 6. desember 2012. 
  4. ^ Jens-Morten Hanssen (ibsen.net) (10.08.2009). «Ibsen and Realism» (engelsk). Norway - the official site in the United States. Besøkt 06.12.2012. 
  5. ^ «Henrik Ibsens "En Folkefiende".» (PDF). Bergensposten. 05.12.1882. Besøkt 06.12.2012. «"Flertallet har Magten — desværre — men Retten har det ikke. Retten har jeg og de andre faa, de enkelte. Minoriteten har altid Retten".» 
  6. ^ Ibsen-sitater om «majoritet» i En folkefiende
  7. ^ Tekstutdrag fra og kommentarer til John Stuart Mills Om friheten[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]