Flersporsinnspilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Flersporinnspilling»)
TASCAM 85 16B, en analog bandopptaker som kan spille inn 16 spor på en 1 toms tape.

Flersporsinnspilling er en metode for lydinnspilling som gjør at en kan spille inn flere forskjellige lydkilder og danne en helhet. Veldig mye av popmusikken er spilt inn med flere spor. Dette gjør at en artist for eksempel kan spille inn på spor 2, mens han lytter til spor 1. En kan så spille inn spor 3, mens en lytter til spor 1 og 2. De tre sporene kan så spilles av samtidig som om de ble spilt inn samtidig.

Enkelte ganger kan to spor mikses sammen til et spor, slik at det ene av de to sporene ble ledige. The Beatles' plateprodusent George Martin benyttet seg av denne teknikken på flere av albumene deres med bare firesporsopptakere fram til åttesporsopptakere ble tilgjengelig på White Album. The Beach Boys sitt Pet Sounds var et av de første albumene som ble spilt inn med åttesporsopptakere (1965-1966).[1]

Når innspillingen er ferdig blir alle sporene «miksa sammen» gjennom en miksepult til en to-spors stereoopptaker, som så kan kopieres og distribueres. Film og DVD-musikk kan mikses til fire eller flere spor, såkalt surround-lyd.

Prosessen ble funnet opp og utviklet av gitaristen Les Paul i 1940-årene med økonomisk støtte og inspirasjon fra Bing Crosby og Ampex Corporation. Dette skapte den første 8-sporsopptakeren som benyttet en 1 toms tape.

Referanser[rediger | rediger kilde]