Flerprosessering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flerprosessering er et begrep innenfor informatikk som betegner bruken av to eller flere mikroprosessorer innenfor et enkelt datamaskinsystem.[1][2] Et slikt system kan kjøre to eller flere mikroprosessorer samtidig og tildele dem ulike oppgaver.

Det finnes flere varianter av flerprosessering. Det kan referere til flere prosessorkjerner på samme mikrobrikke, flere mikrobrikker med hver sin kjerne i en enkelt mikroprosessor, eller flere mikroprosessorer på et hovedkort.

operativsystemets nivå blir flerprosessering noen ganger brukt om fleroppgavekjøring i et nettverk, hvor mikroprosesser befinner seg på adskilte datamaskiner.[3][4] Dette kan skje i form av tidsdeling – slik tilfellet er i Unix. Det kan også skje innenfor et distribuert operativsystem, med reell parallell utførelse.

Når flere parallelle mikroprosessorer deler et felles dataminne, kalles det for symmetrisk flerprosessering. Dette er tilfelle for flerkjerneprosessorer, men kan også være tilfelle i nettverk. Asymmetrisk flerprosessering betyr at hver mikroprosessor har sitt eget dataminne, behandles forskjellig av programvaren og ikke samarbeider om de samme oppgavene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Raj Rajagopal (1999). Introduction to Microsoft Windows NT Cluster Server: Programming and Administration. CRC Press. s. 4. ISBN 978-1-4200-7548-9. 
  2. ^ Mike Ebbers (2012). Introduction to the New Mainframe: z/OS Basics. IBM Redbooks. s. 96. ISBN 978-0-7384-3534-3. 
  3. ^ Understanding Computers: Today and Tomorrow, Comprehensive. Cengage Learning. 13. februar 2012. s. 183. ISBN 1-133-19024-3. 
  4. ^ Shibu K. V. Introduction to Embedded Systems. Tata McGraw-Hill Education. s. 402. ISBN 978-0-07-014589-4.