Flavio Biondo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flavio Biondos gravsten i kirken Santa Maria in Aracoeli i Roma.

Flavio Biondo, latin Flavius Blondus (født 1388 i Forlì, død 4. juli 1463 i Roma) var en italiensk historiker.

Flavio Biondo studerte i Cremona. På en reise til Milano kom han over et håndskrift av Ciceros Brutus, og kom dermed inn på lærde studier, særlig av Italias historie fra folkevandringstiden til hans egen tid. Han var sekretær for fire paver, og hadde dermed god anledning til å finne historiske kildematerialer. Skriftene hans ble ikke trykt før etter hans død, fordi boktrykkerkunsten ennå ikke var kommet til Italia. I 1474 kom Italia illustrata, og i 1483 Historiæ, som dekker tiden fra 410 til 1440. En samlet utgave av verkene hans utkom i 1559 i Basel. Et skrift som ble oppdaget senere, Historia Foroliviensis, ble utgitt av Muratori i Scriptores Rerum Italarum.

Kilder[rediger | rediger kilde]