Fløytesonater (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fløytesonater av Johann Sebastian Bach er i alt sju kammermusikkverk for tverrfløyte, det vil si komposisjoner med spesiell vekt på fløyta. De innbefatter ett verk for solo fløyte, tre for fløyte med continuo og tre for fløyte med cembalo. Bach reviderte sine kammermusikkompositioner relativt intensivt, og for enkelte av verkene finnes det derfor tidligere versjoner, til dels for annen besetning.

Bach holdt god kontakt med hoffet i Dresden der fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin var ansatt, og noen av disse komposisjonene er nok skrevet for ham. En del av komposisjonene oppførte Bach under sine konserter i Zimmermannischen Caffee-Hauß i Leipzig.

Verk for solofløyte[rediger | rediger kilde]

Bare en enkelt suite for solo fløyte er bevart; det er mulig at han skrev flere, se Sonate i C-dur, nedenfor).

Suite (partita) for solo fløyte i a-moll, BWV 1013[rediger | rediger kilde]

Satser
  • Allemande c
  • Courrente 3/4
  • Sarabande 3/4
  • Bourrée anglaise 2/4

Alle satsene går i grunntonearten a-moll.

Musikk

I oppbygning og stil minner det firesatsige verket om Bachs Suiter for cello solo, i begge tilfellene tar han i bruk nokså like teknikker for å skape en virtuell flerstemmighet. Det er et av få eksempler på en komposisjon for fløyte solo fra barokken – kanskje er Sonate i C-dur BWV 1033 (se under) ment som en pendant. Partituret er bare bevart i avskrifter.

Den første satsen setter utøverens pusteteknikk på prøve da den består av en uavbrutt kjede sekstendelsnoter.

Sonater for fløyte og continuo[rediger | rediger kilde]

Sonate I i C-dur BWV 1033[rediger | rediger kilde]

Satser
  • Andante – Presto c C-Dur
  • Allegro 3/4 C-Dur
  • Adagio c a-Moll
  • Menuetto I – II – I C-Dur

Basso continuoen deltar ikke motivisk og føres flere steder noe amatørmessig, det antas derfor at Bach komponerte stykket for fløyte solo og gav en av sine elever i oppgave å skrive en bass-stemme til.

Sonate II i e-moll BWV 1034[rediger | rediger kilde]

  • Adagio ma non tanto c e-moll
  • Allegro c e-moll
  • Andante 3/4 G-dur
  • Allegro 3/4 e-moll

Denne sonaten antas å stamme fra Bachs tid i Leipzig.

Sonate III E-dur, BWV 1035[rediger | rediger kilde]

  • Adagio ma non tanto c E-dur
  • Allegro 2/4 E-dur
  • Siciliano 6/8 ciss-moll
  • Allegro assai 3/4 E-dur

I følge en notis på partituret er verket dedisert Michael Gabriel Fredersdorf, kong Fredrik den store av Preussens geheimeråd, sannsynligvis 1741. Om dette betyr at Bach utførte oppdrag for Fredersdorf er usikkert.[1]

Sonater for fløyte og obligat cembalo[rediger | rediger kilde]

Sonate I i h-moll BWV 1030[rediger | rediger kilde]

Satser
  • Andante c h-moll
  • Largo e dolce 6/8 D-dur
  • Presto ¢ h-moll
  • Allegro 12/16 h-moll

Det er bevart et fragment av en versjon i g-moll hvor soloinstrumentet kan ha vært blokkfløyte. Sannsynligvis er også denne basert på en første versjon for to instrumenter og continuo.

Sonate II i Ess-dur BWV 1031[rediger | rediger kilde]

Sätze
  • Allegro moderato c Ess-dur
  • Siciliano 6/8 g-moll
  • Allegro 3/8 Ess-dur

Tidligere ble det ofte antatt at dette verket er av Carl Philipp Emanuel Bach, eller at han skrev det med hjelp av sin far – I C.P.E.'s bofortegnelse nevnes det at han skrev komposisjoner sammen med faren. Senere er det blitt slått fast at verket er skrevet av Johann Sebastian; avskriften ble utført av Bachs privatsekretær, Johann Nathanael Bammler, som også påførte komponistens navn.[2]

Den mest kjente satsen er Siciliano, den foreligger i en beidelse for piano solo som pianister ofte spiller som ekstranummer.

Sonate III i A-dur BWV 1032[rediger | rediger kilde]

Satser
  • Vicace c A-dur
  • Largo e dolce 6/8 a-moll
  • Allegro 3/8 A-dur

Den første satsen er ikke overlevert i komplett stand – andre del mangler. Også for denne antas det at første versjon var for to instrumentere med continuo.

Andre kammermusikalske verk med fløyte[rediger | rediger kilde]

Tre andre verk for fløyte kan nevnes i denne sammenhengen.

Sonate i g-moll for fløyte og obligat cembalo BWV 1020[rediger | rediger kilde]

I originalen er «fiolin» påført som soloinstrument, men Friedrich Spitta antok at det lille toneomfanget og mangelen på fiolinspesifikke effekter tydet på at verket var ment for fløyte. Dagens forskere mener at verket ble skrevet av Bachs sønn Carl Philipp Emanuel.

Triosonate fra Musikalisches Opfer[rediger | rediger kilde]

For fløyte, fiolin og continuo – se artikkelen Musikalisches Opfer.

Sonate for to tverrfløyter og continuo BWV 1039[rediger | rediger kilde]

Dette er en tidlig versjon av den første gambesonaten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolff: «Retreat, but No Rest»
  2. ^ Peter Wollny, Neue Bach-Funde, i Bach-Jahrbuch 1997, s. 36ff

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.