Flåtebatteri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Flåtebatteri (flytebatteri) kunne betyr et stasjonært batteri på en flytende plattform i vannet, som ikke kan flyttes for egne kraft. Et stort antall land i løpet av flere århundrer konstruerte slike stasjonære konstruksjoner for å flytte tyngre stykker etter egne valg i havneområder, skjærgård, lukket farvann og vannveger mot fiendtlige fartøyer, festninger eller befestede posisjoner på landssiden.

Flåtebatterier[rediger | rediger kilde]

Armerte fartøyer med begrensede bevegelsesevne uten assistanse for enkelthetens skyld kalles «flåtebatteri», endog disse teknisk sett kunne omtales som stykkprammer. Slike flytende batterier gjorde seg bemerket i historien, blant annet flytebatteriet i Charleston som var beskyttet med pansring av jern, under bombardementet av Fort Sumter 12. til 13. april 1861 da den amerikanske borgerkrigen startet. Bruk av panserbeskyttelse var inspirert av de pansrede stykkprammer under Krimkrigen som betegnes som «floating batteries» tross bruk av dampkraft og seilføring.

Danmark-Norge og Sverige hadde slike flåtebatterier i deres flåtelister fra krigene, men av en meget enkel konstruksjon ettersom betegnelsen «flåte» er korrekt brukt om slike fartøyer. To større flåtebatterier var bygd for Tordenskjolds operasjoner langs den svenske vestkysten i 1719 etter en meget kort byggeperiode ettersom disse var flåtefarkoster med tømmerstykker som sørget for oppdriften. Som et rent defensivt våpen på lavvanns farvann der det ikke var mulig å ha kystbefestninger, kom flåtebatteriene til sin rett som et forsvarstiltak under Englandskrigene 1801-1814 med et lite antall kanoner på et åpent dekk. Tilsammen var ni danske og femten flåtebatterier bygd og sjøsatt for det lokale forsvaret.

I Norge er disse flåtebatteriene betegnet som «defensionsprammer», meget lite annet er kjent, ettersom disse ikke kunne seile for egne hånd. Det største flåtebatteriet er «Norsk Flåtebatteri Nr. 01» med en besetning på 150 mann og en bestykning på 12 24-punds kanoner. Det er andre farkoster i Norge som også betegnes som prammer, som har blitt berømt for ettertiden som det snodige «Prammen», et slags flytende blokkhus på 16 alen lengde og bredde, fra 1716.

Danske flåtebatterier[rediger | rediger kilde]

Navn Kjølstrekking/Sjøsetting Utgått Lengde Bredde Dypgang Bestykning Besetning
«Langemaren» 1719 Erobret av svenskene 12. sept. 1719 51,5 m 5,4 m 2,6-2,7 m 10 100-punds morterskyts
«Spydstagen» 1719 Erobret av svenskene 12. sept. 1719 32,6 m 5,3 m 2,5 m 10 100-punds morterskyts
Flaadebatteri Nr. 01 1785 1808 44 m 12,9 m 1,0 m 24 kanoner 156 mann
Defensionsflaade Nr. 02 8 kanoner
Defensionsflaade Nr. 03 8 kanoner
Flaadebatteri Nr. 02 1807 1814 12,6 m 8,2 m 0,7 m 4 kanoner
Flaadebatteri Nr. 03 1807 1814 12,6 m 8,2 m 0,7 m 4 kanoner
Flaadebatteri Nr. 04 1808 1814 3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 05 1808 1812 3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 06 1808 1814 3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 07 1808 1812 3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 08 1808 1814 3 kanoner
Flaadebatteri Nr. 09 1808 1814 4 kanoner, 1 morterskyts

Norske flåtebatterier[rediger | rediger kilde]

Navn Kjølstrekking/Sjøsetting Utgått Lengde Bredde Dypgang Bestykning Besetning
Norsk Flåtebatteri Nr. 01 1807 1813 11 kanoner 139 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 02 (1) 1807 1811 11 kanoner 117 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 03 1807 1809 11 kanoner 139 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 01 fra Frederiksvern 12 kanoner 150 mann
«Prøvesteen» 1807 1812 12 kanoner
«Neptunus» 1807 1812 10 kanoner
Defensionspram 01 1808 1814 2 kanoner 17 mann
Defensionspram 02 1808 1814 2 kanoner 17 mann
Defensionspram 03 1808 1814 2 kanoner 17 mann
Defensionspram 04 1808 1814 2 kanoner 17 mann
Norsk Flåtebatteri A 1809 1814 3 kanoner 31 mann
Norsk Flåtebatteri B 2 kanoner 31 mann
Norsk Flåtebatteri C 3 kanoner 31 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 01 fra Kristiansand 1811 1814 8 kanoner 41 mann
Norsk Flåtebatteri Nr. 02 (2) 1813 1814 8 kanoner 41 mann

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]