Fjerde armé (Storbritannia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fjerde armé (Fourth Army) var en armé i den britiske hæren, og del av British Expeditionary Force under første verdenskrig. Armeen ble opprettet 5. februar 1916 under ledelse av general Henry Rawlinson for å iverksette britenes hovedbidrag i slaget ved Somme.

På slagets første dag, 1. juli 1916, angrep 11 divisjoner fra Fjerde armé på begge sider av Albert–Bapaume-veien. Angrepet ble slått fullstendig tilbake i den nordlige sektor, så Fjerde armés senere operasjoner ble konsentrert i den sydlige sektor, mens kontroll over den nordlige sektor ble overlatt til Reservearmeen.

Under Flandernoffensiven (som skulle bli det tredje slaget om Ieper) var planen at Fjerde armé skulle gjennomføre en amfibisk invasjon av den belgiske kysten så fort man hadde oppnådd et gjennombrudd. Da kampene ved Ieper kjørte seg fast ble imidlertid Fjerde armés divisjoner trukket ut som forsterkninger, slik at armeen i realiteten ble oppløst.

Fjerde armé ble gjenoppbygget tidlig i 1918 – nok en gang under general Rawlinson – etter at Femte armé nærmest var tilintetgjort, og senere oppløst, under den tyske offensiven kjent som operasjon Michael. Fjerde armé gikk i spissen for den britiske hundredagersoffensiven som begynte med slaget ved Amiens og endte med våpenhvilken i november.

Under annen verdenskrig hadde ingen britiske forband navnet Fjerde armé, men som ledd i en avledningsmanøver, operasjon Fortitude, ble tyskerne forledet til å tro at Fjerde armé eksisterte med hovedkvarter i Edinburgh Castle og planla å invadere Norge. Dette fikk tyskerne til å flytte avdelinger fra det virkelige invasjonsområdet i Normandie.