Fjenneslev kirke
| Fjenneslev kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Sorø kommune | ||
| Plassering | Fjenneslev i Sorø kommune | ||
| Bispedømme | Roskilde stift | ||
| Prosti | Ringsted-Sorø Provsti | ||
| Byggeår | 1100-1150 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Arkitekt | Christian Hansen gjenskapte tvillingtårnene 1872-1874. Pyramidespiret restaurert ved H.B. Storck i 1898 | ||
| Byggemateriale | Kløvet kampesten, faksekalksten og granittkvadre | ||
| Tårn | Tvillingtårnene oppført ca.1175 | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | Granitt, formet som et beger | ||
| Plasser | 105[2] | ||
| Diverse | Kalkmalerier fra ca. 1125 | ||
| Beliggenhet | |||
 Fjenneslev kirke 55°26′01″N 11°41′15″Ø | |||
| Fjenneslev kirke på Commons | |||
Fjenneslev kirke er en kirke i byen Fjenneslev, øst for Sorø på Vestsjælland. Den ble reist 1100-tallet på initiativ av Asser Rig.
Kirken er et minnesmerke over Hvide-slekten som hadde sin storhetstid på 1100- og 1200-tallet, og som holdt til i dette området.
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Kirken ble oppført i første del av 1100-tallet som avløsning for en trekirke som hadde vært på stedet. Slik kirken fremstår i dag, består den av apsis, kor og skip i tillegg til tvillingtårnene. Det er en kirke i romansk stil. Materialet som er benyttet er blandet; små kløvet kampesten, faksekalksten som er brukt til avstivinger på sydsiden og ved apsisen og granittkvadre som hovedsakelig er brukt som forsterking på nordsiden av skipet. Et belte av lys sten er brukt som pynt rundt koret og skipet.
Vinduene er de originale fra kirkens første tid. Det er tre vinduer på nordsiden av skipet, to på sydsiden og et på hver side av koret. Vinduene har en innfatning av kalksten.
Også døren på nordsiden er kantet med kalksten. Når det gjelder syddøren er den totalt forandret og det har antakelig skjedd i forbindelse med oppføringen av våpenhuset på 1870-tallet.
Tvillingtårnene er etter all sannsynlighet oppført mellom 1160 og 1175.[3] Årsaken til denne tidfestingen er at man ikke kjente til teglstensbrenning i Danmark før på dette tidspunkt. Teknikken ble innført av norditalienske byggmestre som var kalt til landet i forbindelse med Valdemar den stores prestisjebygninger.
Tårnene har fått en hard medfart opp gjennom årene. Sydtårnet styret ned både i 1561 og på 1650-tallet. Ved det sistnevnte ble murverket benyttet til å bygge det opp igjen sammenbygget og da sto det til 1872. Arkitekt Christian Hansen sto for en ombygging av kirken i perioden 1872-1874. Han var inspirert av Oehlenschlägers episke dikt «De tvende Kirketaarne» og gjenskapte tvillingtårnene. Noe senere, på slutten av 1890-tallet, fikk de pyramideformen man ser i dag. Man hadde i mellomtiden funnet kalkmalerier i kirken som viste hvordan avslutningen av tårnene så ut tidligere.
Taket på selve kirken ble fornyet i vår tid da man smeltet bly og støpte det i sandformer slik man hadde gjort i middelalderen.
Kirkerommet[rediger | rediger kilde]
Legenden om kirketårnene er blitt |
Kirkerommet har opprinnelig vært forsynt med krysshvelv. Da man restaurerte bygningen 1872-1874 endret man på utseendet og tilbakeførte det til romansk stil med et flatt bjelkeloft. På den måten fikk man samtidig åpnet opp slik at herskapsgalleriet kom til syne.
Kalkmaleriene[rediger | rediger kilde]
Kirkens kalkmalerier er å anse som noe av det ypperste i dansk kirkekunst[4] og har stor historisk betydning. Kalkmaleriene kom til syne i 1873 da kirken ble restaurert og de ble satt i stand av Jacob Kornerup. De bysantisk inspirerte kalkmaleriene er fra den tiden kirken ble oppført, fra rundt 1125, og er noen av de eldste i landet.
Den ene delen av maleriene viser et bilde av kirken med to tårn og kirken bæres frem av byggherren og overleveres Gud som en gave. Bak denne personen står en kvinne og det antas at de er et portrett av Asser Rig til Fjenneslevgård og hans ektefelle Inge.
Kalkmaleriene er utført av Finjamesteren.[5]
Inventar[rediger | rediger kilde]
En del av kirkens inventar er importert til Danmark i middelalderen. Dette gjelder blant annet kirkens alterbord som er dekket av en kraftig sort bordplate av belgisk marmor. Det kan ikke utelukkes at importarbeidene er skaffet til veie takket være fru Inges slektskapsforhold.[6] Fru Inge var barnebarn av den danske kongen Knut den hellige. Knut den helliges sønn, Carl, ble greve av Flandern. Et gammelt korbuekrusifiks fra siste halvdel av 1200-tallet henger over alterbordet. Det andre krusifisket er utført ved billedskjæreren Claus Bergs verksted i Odense ca. 1515. Opprinnelig hang det i Brahetrolleborg kirke og det kom til Fjenneslev i forbindelse med en restaurering i Brahetrolleborg på 1860-tallet.
Døpefonten kommer fra kirkens tidligste dager og er av granitt formet som et beger.
Runestenen og Hvide-slektens hovedgård[rediger | rediger kilde]
Rett ved tårnet står det en runesten med et kors hugget inn øverst. Innskriften på stenen lyder: «Sasser rejste sten og gjorde bro».
Ikke lang fra kirken har arkeologiske utgravinger avdekket fundamentene til Hvide-slektens hovedgård Fjenneslev. Her vokste Knut Lavard opp og senere hans sønn Valdemar den store.[7] Sistnevnte vokste opp som fostersønner av Asser Rig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stilling side 248
- ^ Kirkehistorie.dk
- ^ Stilling side 261
- ^ Stilling side 261
- ^ Finjamesteren fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Stilling side 262
- ^ Stilling side 262-263
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||