Fjærpenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De gamle fjærpennene bestod av en kraftig fjær der fjærstammen var skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss. Fjærpennene måtte dyppes i blekk. Bildet er en detalj fra et maleri fra 1483.

En fjærpenn er et skriveredskap som er lagd av en flådd fjær fra en stor fugl. Penner av fjær ble brukt til å skrive med blekk eller tusj før splittpenn, fyllepenn, rissepenn og kulepenn ble oppfunnet. Selv om fjærpenner anses som utdatert av de fleste, er det enkelte kalligrafer som bruker slike fordi de kan tilpasses og gir en konstant, skarp strek. Imidlertid krever det trening å lage dem og spissen blir fort slitt mot treholdig papir.

Det finnes et stort utvalg fjærpenner som varierer når det gjelder levetid, styrke og strek. Den mest brukte typen er lagd av gåsefjær. Fjær fra svaner brukes til større penner. Det er også vanlig å bruke fjær fra hauk, ugle, ørn, kalkun og kråke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Blekkhus og fjærpenn
Gammel fjærpenn fra Norsk Folkemuseums samlinger.

Fjærpennen var det mest brukte skriveredskapet i den vestlige verden fra 500- til 1800-tallet. De beste fjærpennene var som oftest lagd av fjær fra gås, svane og i senere tid kalkun. Fjærpennen gikk gradvis ut av bruk etter at metallpennen ble oppfunnet i USA 1810.

Fjærpenner ble brukt både til skriving og dekorasjonsarbeider på alt fra vaser og keramikk til tegninger og manuskripter.

Ordet 'penn' betyr opprinnelig 'fjær'.

Å lage en fjærpenn[rediger | rediger kilde]

Tre gåsefjær som skal lages til fjærpenner: øverst i ubearbeidet form, i midten skrapet og nederst tilskåret.

Formen og materialet gjør en fjær velegnet som skriveredskap. Tuppen kan enkelt skjæres over slik at den får en spiss og rørskaftet kan på grunn av kapilarkreftene holde på blekket en dypper den i.

Det krever imidlertid øvelse å lage en god gåsefjærspenn. Bare felte fjær kan brukes (fjær som er ribbet av, er for myke i enden).[1] Overhuden må skrapes grundig av, og spissen må lages nøyaktig hvis pennen skal fungere godt.[1][2] Den skal kuttes på skrå og spaltes på midten med en skarp kniv.[1] Innersiden av røret må avfettes, for eksempel ved hjelp av sprit på en vattdott.[1]

Fjærpenner kan stikkes i varm sand for å herdes før tilskjæring.[3][4][5] «Strålene» ut fra fjærskaftet kan også skjæres bort for å gi bedre grep for hånden.

Fjærpenner kan ha bedre spenst enn rørpenn av tilskårne siv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]