Fitzroy MacLean, 1. baronett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fitzroy MacLean
Født 11. mars 1911
Egypt Kairo
Død 15. juni 1996 (85 år)
England Hertford
Yrke Politiker (konservativ), forfatter, soldat
Nasjonalitet Storbritannia
Språk Engelsk
Sjanger Selvbiografi, politikk, historie
Debut Eastern Approaches 1949

Fitzroy MacLean, 1. baronett (født 11. mars 1911, død 15. juni 1996) var en skotsk soldat, forfatter og politiker som deltok under den andre verdenskrig.

Maclean skrev flere bøker, der han fortalte om hans ekstraordinære eventyr der han reiste, ofte inkognito, inn i det sovjetiske Sentral-Asia, hans deltakelse under kampene i Sør-Afrika under krigen, der han spesialiserte seg på «commando raid» bak fiendens linjer, og hans tid sammen med Josip Broz Tito og hans jugoslaviske partisaner. Det har vært spekulert i om den kjente forfatteren Ian Fleming brukte Maclean som en av hans inspirasjon for den fiktive karakteren James Bond.

Russland[rediger | rediger kilde]

På midten av 1930-årene ble Fitzroy MacLean tildelt en stilling ved den britiske ambassaden i Paris. Senere ble han sendt som diplomat til Moskva. De to og et halvt årene han tilbrakte i Sovjetunionen dannet den første tredjedelen av hans mest kjente bok som var en selvbiografi med østlige tilnærminger. MacLean ble i Moskva frem til sent i 1939. Han var til stede under de store stalinistiske utrenskningene på 1930-tallet, og han observerte skjebnen til sovjetiske dissidenter og revolusjonære.

Selv om han hovedsakelig var stasjonert i den sovjetiske hovedstaden, reiste MacLean mye, primært med tog, til de fjernere regionene av Sovjetunionen, noe som egentlig var strengt forbudt for utlendinger, og han ble jevnlig skygget av det hemmelig sovjetiske politiet NKVD under sin mange reiser.

Krigen[rediger | rediger kilde]

Da verdenskrigen brøt ut i 1939 ble Maclean forhindret fra å delta i militært på grunn av hans diplomatiske posisjon. Derfor han trakk seg fra utenrikstjenesten og meldte han seg til et rekrutteringskontor og vervet seg som menig soldat til Queen's Own Cameron Highlanders. Han ble snart forfremmet til visekorporal. I Nord-Afrika i 1942, utmerket han seg tidlig i krigshandlinger i det nylig etablerte Special Air Service (SAS).

Senere det året ble han overført til Midtøsten som en del av styrken som var utstasjoner ti Persia og Irak. Blant hans prestasjoner var kidnappingen av den tyske konsulen i Irak som var kontrollert av aksemaktene, en hendelse som kort tid senere førte til at Hitlers regjering trakk tilbake sin støtte til militærjuntaen i landet.

Statsminister Winston Churchill valgte ham til å lede en misjon som liaison til det sentrale Jugoslavia i 1943. På tidspunktet for MacLeans stasjonering til Jugoslavia, var Josip Broz Tito og hans partisan-soldater allerede en stor irritasjon for den tyske kontrollen over landene på Balkan. Senere skrev han to biografier om Tito som avslører hans beundring for den jugoslaviske lederen og det jugoslaviske kommunistpartiet som Tito ledet. Han utviklet gradvis en stor kjærlighet for Jugoslavia og dets innbyggere, og ble senere gitt tillatelse til å kjøpe et hus på øya Korčula, i dagens Kroatia.

Han mottok flere militære tildelinger for hans personlige mot under krigen. Noen av disse var Order of Kutuzov fra Sovjetunionen og etter krigen fikk han Croix de guerre 1939–1945 fra Frankrike og han mottok en tildeling fra Jugoslavia. Han oppnådde graden brigader under krigen, og ble forfremmet til Major-General i 1947. MacLean ble også dekorert med Order of Prince Branimir av den kroatiske presidenten Stjepan Mesic. Denne dekorasjonen ble tildelt posthumt for hans humanitære hjelp til Republikken Kroatia under den kroatiske frigjøringskrigen, og for internasjonal bekreftelse av Kroatia.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg med Veronica Nell Fraser-Phipps (1920–2005), en katolikk, i 1946. Hun var datter av det den 16. lord Lovat og enke etter sjøhelten løytnant Alan Phipps, som ble drept på land i Leros i 1943. Sir Fitzroy og Lady Maclean fikk to sønner: Charles Edward (født 1946) og Alexander James Simon Aeneas (født 1949), som vokste opp i deres mors tro.

Fitzroy Maclean ble også stefar til hennes barn fra hennes første ekteskap, Susan Rose «Suki» Phipps (født 1941) og Jeremy Julian Phipps (født 1942), som ikke var oppvokst som katolikk. Fitzroy ble hedret med baroniet Maclean av Strachur og Glensluain i 1957, ble gjort den 15. arvelig keeper og kaptein for Dunconnel Castle i 1981 og ble gjort til ridder av de eldste og mest Noble Order of the Thistle i 1994.

Etter den andre verdenskrig satt han en tid som politiker før han pensjonerte seg både politiker og fra militæret. I løpet av hans pensjonisttilværelsen forfattet Maclean flere omfattende verker. Hans brede spekter av emner inkluderte skotsk historie, biografier (herunder om Tito og Guy Burgess), og en russisk trilogi og diverse skjønnlitterære verk. Han bidro også til en rekke andre bøker, for eksempel skrev han forordet til en biografi om Joseph Wolff som ble publisert i 1984. Han døde i juni 1996, i en alder av 85 år.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Eastern Approaches, 1949
  • Disputed Barricade: the life and times of Josip Broz-Tito, Marshal of Yugoslavia, 1957
  • The Heretic: the life and times of Josip Broz-Tito, 1957
  • A Person from England, 1958
  • Back to Bokhara, 1959
  • Yugoslavia, 1969
  • Concise History of Scotland, 1970
  • The Battle of Neretva, 1970
  • The Back of Beyond: an illustrated companion to Central Asia and Mongolia, 1974
  • To Causasus, 1976
  • Holy Russia, 1978
  • Take Nine Spies, 1978
  • Tito, 1980
  • Josip Broz Tito: A Pictorial Biography, 1980
  • The Isles of the Sea, 1985
  • Portrait of the Soviet Union, 1988
  • Bonnie Prince Charlie, 1988
  • All the Russias, 1992
  • Highlanders: A History of the Scottish Clans, 1995

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • MacLean, Veronica (2002): Past Forgetting: a memoir of heroes, adventure, love and life with Fitzroy Maclean. London: Review ISBN 0-7553-1025-X
  • McLynn, Frank (1992): Fitzroy Maclean. London: John Murray ISBN 0-7195-4971-X