Firfisle (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marmulak (Firfisle)
Nasjonalitet Iran Iran
Språk Persisk
Regissør Kamal Tabrizi
Produsent Manouchehr Mohammadi
Manus Peiman Ghasemkhani
Medvirkende Parviz Parastuyi
Bahram Ebrahimi
Faride Sepah Mansur
Mayede Tahmaspi
Musikk Mohammad Reza Aligholi
Sjeffotograf Hamid Khozuyi Abiane
Klipp Hosein Zandbaf
Filmselskap Barian Entertainment Ltd (Iran) / ICA Projects (UK)
Utgitt 2004
Lengde 115 min

Firfisle (Marmulak, persisk: مارمولک) er en iransk filmkomedie spilt inn i 2004 og er redigert av Kamal Tabrizi. Hovedrollene spilles av Parviz Parastuyi og Bahram Ebrahimi.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

«Firfisle» er en film av regissøren Kamal Tabrizi. Den hadde premiere på iranske kinoer i 2004. Etter noen uker ble de offentlige visningene stoppet av politiske grunner. Filmen «Firfisle» har litt forskjellige perspektiver på det shiamuslimske presteskapet og enkelte kritikere oppfatter derfor filmen som fornærmende. Regissør Tabrizi har også regissert flere filmer som for eksempel «Leili er med meg» som har et annerledes perspektiv på krig.

«Firfisle» er en komedie og er satirisk, men den har også trekk av sosialrealisme. Filmen er en av de mest populære filmer som har blitt produsert i Iran etter revolusjonen. Noen av Irans mest kjente skuespillere spiller i filmen, ikke minst Parviz Parastuyi. Filmen inneholder serier av usedvanlig bra replikker og tar i bruk mange dagligdagse uttrykk.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hovedpersonen i filmen er en yrkestyv ved navn Reza Mesqali. Han er kjent under navnet firfislen Reza (Reza Marmulak) fordi han har ekstreme klatreferdigheter. Han har blitt pågrepet og fengslet flere ganger, men den siste pågripelsen var han siktet for væpnet ran og for denne forbrytelsen har han blitt dømt til fengsel på livstid. I starten av filmen blir han overført til et fengsel. Mojaver, lederen av fengselet, er en svært streng mann som mener man må være hard mot de kriminelle. Han forsøker å tvinge dem til rettskaffenhet med makt for at de skal oppnå paradis. I fengselet blir Reza skadet i en ulykke og overført til et sykehus. Der får han tak i klærne til en syk religiøs leder og i disse klærne klarer han å rømme.

Filmens hovedinntrige starter etter firfislen Rezas flukt fra fengselet. Med immuniteten som de nye klærne gir ham reiser han til en liten grenseby i det nord-vestlige Iran for å skaffe seg falske utenlandske reisedokumenter. Men fordi han blir tatt for å være en annen religiøs leder blir ansvaret for en lokal menighet plassert på han. På sin egen måte veileder han folk, og flere ganger blir hans synder bekjent med godhjertethet. Han får mange tilhengere i den lille grensebyen. Han blir påvirket av de nye klærne og den nye posisjonen og gradvis begynner han å gjøre gode gjerninger til Mojaver, som leter over alt etter ham, blir klar over hvor han befinner seg.

Filmen «Firfisle» gir et godt bilde på rollen til presteskapet i Iran etter revolusjonen. Den har et kritisk perspektiv til løgnaktige og falske religiøse ledere. Filmen er ikke fornærmende mot ekte og gode religiøse ledere slik noen kritikere hevder. Den retter bare kritikk mot de religiøse lederne som bare er ikledd en religiøs drakt for å dra nytte av det selv. Faktisk er den eneste virkelige religiøse lederen som skildres i filmen, altså mannen som Reza stjeler klærne til, en god person som beskrives som hardtarbeidende og oppmerksom.

Budskap[rediger | rediger kilde]

Filmen har et tankemessig, moralsk og samfunnsmessig budskap som går ut på at presteskap som alle andre samfunnsgrupper har gode og dårlige sider. På slutten av filmen leser Reza et dikt av Saadi som beskriver denne virkeligheten: «Menneskets ærbarhet springer ut av sjelen. De vakre klærne som dekker mennesket uttrykker ingen virkelig storhet.» Man kan således si at filmens budskap også inneholder politiske perspektiver.

Et annet viktig budskap i filmen er at mennesker ikke må tvinges til religiøsitet eller presses til rettskaffenhet for at de skal oppnå paradis. Denne oppfatningen kommer frem når Reza sier: «Veiene som fører til Gud er like mange som antallet mennesker.» Etter hans syn er det altså slik at individet må gå sin egen vei for å komme til paradis. Filmen har et godt sluttpoeng fordi Reza gjennom alle begivenhetene etter flukten fra fengselet har gjennomgått en personlig forandring som gjør at Mojaver ikke er i stand til å sette håndjernene på ham.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]