Fiolinbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiolinbiller
Mormolyce phyllodes
Nomenklatur
Mormolycinae, Mormolyce
Populærnavn
fiolinbiller, spøkelsesløpere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
UnderfamilieLebiinae
Økologi
Antall arter: 6
ikke i Norge
Habitat: terrestrisk, på sandete områder ved vann
Utbredelse: Malaysia, Indonesia, Thailand
Inndelt i

Fiolinbiller også kalt spøkelsesløpere (Mormolyce spp.), er en slekt av meget spesielt utseende løpebiller. De er store, 5 – 10 cm lange, og flate, kroppsomrisset ligner på en fiolin eller gitar, med hodet og brystskjoldet som hals, fasettøynene som stemmeskruer, og de utvidete dekkvingene som kasse. På grunn av sitt spesielle utseende er disse billene populære suvenirer og samleobjekter, men handelen med dem ser ikke ut til å true dem foreløpig, derimot kan de være truet av ødeleggelse av regnskogen der de lever. De finnes bare i Sørøst-Asia, vanligst på øyene i Indonesia og Malaysia men også i Thailand.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Meget store (50 – 100 mm) biller med umiskjennelig kroppsform, blankt svarte eller mørkt rødbrune. Hodet er svært langstrakt bak de små, runde fasettøynene. Antennene er lamge og tynne, det innerste leddet er omtrent bananformet. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, mer eller mindre trekantet sett ovenfra. Sidene er tannete eller med skarpe pigger. De har en kort «stilk» mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingenes midtre del er «normalt» formet, avlang og parallellsidig med punktrader, men på sidene er de utvidet til brede, flate, rynkete «vinger» som gjør at omrisset blir bredt ovalt. Utvekstene når langt bak bakkroppsspissen. Beina er lange og tynne, framleggene (protibiae) har som hos mange andre løpebiller en innskjæring som brukes til å rense antennene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fiolinbillene lever i tropisk regnskog. De voksne billene kan man finne under bark eller mellom bladstilkene på planter i ananasfamilien (Bromeliaceae). Den flate kroppsformen gjør at de kan gjemme seg i ganske trange rom selv om de er så store. Det lange, smale hodet er til god hjelp når de undersøker barksprekker på jakt etter de små insektene de lever av. Man vet ikke om de kan fly. De har forsvarskjertler som skiller ut illeluktende og noe etsende smørsyre. Larvene lever i tunneler på undersiden av store kjuker som vokser på død ved.

Særpreget og ettertraktet[rediger | rediger kilde]

Med en størrelse på nær 10 centimeter og sitt særegne utseende er preparerte fiolinbiller ofte lagt fram for salg som suvenirer eller samleobjekt. Særlig skjer dette i de områdene hvor de lever. Høye priser er blitt utbetalt for sjeldne og eksotiske biller, og fram til midten av det 19. århundre var dette utbredt blant annet i Europa, et museum i Paris utbetalte en sum på 1000 franc for en fiolinbille.[1] Det er generelt ikke tilrådelig å kjøpe slike ting da innsamlingen av dem kan bidra til utryddelse av sjeldne arter, og det kan også være ulovlig å ta dem over landegrenser. Fiolinbillene synes ikke å være spesielt truet av denne handelen, derimot av den store ødeleggelsen av regnskog som skjer i Sørøst-Asia.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Fiolinbillenes plassering i systematikken er uklar. De synes å tilhøre løpebillene, slik som i oversikten her. Men de har vært regnet som søstergruppe til løpebillene, da som familien Harpalidae.[2]

Systematikken følger Carabidae of the World.[3]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shelford, Robert Walter Campbell & Poulton, Edward Bagnall. 1916. A Naturalist in Borneo. T. F. Unwin. London 1916.
  2. ^ Family Harpalidae
  3. ^ «Carabidae of the World». Arkivert fra originalen 16. desember 2008. Besøkt 26. desember 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]