Finnefotøgler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Finnefotøgler
Pygopus lepidopodusfra Brehms Tierleben
Pygopus lepidopodus
fra Brehms Tierleben
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pygopodidae
Boulenger, 1884
Norsk(e) navn: finnefotøgler
Hører til: gekkoer,
skjellkrypdyr,
sauropsider
Antall arter: 39[1]
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Australia, Ny-Guinea
Delgrupper:

Finnefotøgler er en gruppe øgler. De finnes i hele Australia, unntatt Tasmania. Slekten Lialis forekommer også på Ny-Guinea, New Britain og Aruøyene. Alle artene har en slangelignende kropp uten forbein, og svært reduserte bakbein, som ligner på fiskefinner. Lengden varierer fra 63 mm (Delma torquata) til 314 mm (Lialis jicari).

Slektene Aprasia og Ophidiocephalus har et gravende levevis. Lialis har spesialisert seg på å jakte på skinker, og har spesielle tenner for å kunne holde på det glatte byttet. Aprasia eter for det meste larver og pupper av maur. Finnefotøglene blir av noen regnet som et økologisk motstykke til snokene, som har få arter i Australia.

Tradisjonelt er finnefotøglene og gekkoene regnet som søstergrupper. Nyere forskning viser derimot at finnefotøglene er en delgruppe av gekkoene, og at familiene Diplodactylidae og Carphodactylidae er de nærmeste slektningene. Likhetsstrekk med gekkoer er blant annet at øyelokkene er sammenvokste og gjennomsiktige, at de bruker tunga til å vaske ansiktet, og at de alltid legger to egg om gangen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]