Finn Fluge Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Fluge Pedersen
Født11. sep. 1904[1]Rediger på Wikidata
Død23. apr. 1976[2]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiNorges Kommunistiske Parti

Finn Fluge Pedersen, senere kun Finn Fluge[3] (født 11. september 1904, død 23. april 1976) var en norsk politiker, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Midt på 1920-tallet var Pedersen en av de unge partiet hadde stor tro på, og som ble gitt plass på Kominterns såkalte Lenin-skole i Moskva. Fra 1926 til 1928 var han MLS-student.[4] Da han kom tilbake til hjemlandet ble han høsten 1929 ansatt som distriktssekretær i NKP på Vestlandet[5] og fikk en sentral rolle i partiet. I 1932 deltok han på den store, internasjonale antikrigskongressen i Amsterdam, som en av elleve norske delegater blant 2500 delegerte. Han var valgt av Antikrigskomiteen i Bergen.[6]

I 1939 var Pedersen blitt formann for NKP lokalt[7] og satt i bystyret for NKP.[8] Pedersen var blant NKP-lederne på Vestlandet som ble arrestert av tyskerne i november 1940.[9][10] Han satt først i fangeleiren Ulven, der han som «stue-eldste» gjorde en stor innsats for å organisere og hjelpe med-fanger.[11] Derfra ble han i mai 1943 transportert til Grini der han satt til freden kom. Han ble overført fra Grini til Bardufoss og var med å bygge Bardufoss flyplass og kom ikke tilbake til Bergen før 5. juni 1945.[12]

Etter krigen sto han på NKPs lister ved stortingsvalget i 1945 og ble valgt som vararepresentant nr. 2 for Bergen i 1945 - 1949.[13] Også senere sto han på partiets stortingsvalgslister.[14] I årene 1946 til 1951 var han styreleder i Bergen og Omegn Boligbyggelag.

I 1947 holdt Pedersen talen da Minnesteinen på Værlandet ble avduket, til minne om nordmenn som ikke overlevde krigen.[15]

Hans søster, Rodny Fluge Pedersen, var liksom broren aktiv i NKP, og gikk på Lenin-skolen i Moskva samtidig som ham (hun var KUNMZ-student 1927-1931). Hun ble senere gift med den sentrale svenske SKP-partifunksjonæren Gunnar Öhman, bosatte seg i Sverige og satt i to perioder i SKPs sentralledelse.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friheten, «Finn Fluge Pedersen, Bergen 50 år», side(r) 2, utgitt 10. september 1954[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bergensavisen, urn.nb.no, type referanse dødsannonse, utgitt 27. april 1976[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Side 170. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn : Stalin midt i mot, Gyldendal 1977
  4. ^ Side 371. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  5. ^ Side 228. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  6. ^ Side 64. Bjørn Erik Dokken: NKPs antikrigsarbeid 1923-1939, Universitetet i Oslo 2008
  7. ^ Side 25. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn : Stalin midt i mot, Gyldendal 1977
  8. ^ Side 34. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn : Stalin midt i mot, Gyldendal 1977
  9. ^ Side 121. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn : Stalin midt i mot, Gyldendal 1977
  10. ^ «Vestlandet : Sterkt parti, store tap». Sidene 188-196. Birger Bakken, Reidar T. Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Informasjonsforlaget 1998
  11. ^ «Fangeleiren Ulven 1942-43», beskrivelse på minne-nettside fra fanges pårørende
  12. ^ Side 555. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
  13. ^ «Pedersen, Finn Fluge», stortinget.no
  14. ^ Norges offisielle statistikk XII 68 : Stortingsvalget 1961
  15. ^ «Minnestein over falne - frå Værlandet og Bulandet», Fylkesarkivet, Sogn og Fjordane
  16. ^ Side 119. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]