Finn Duchesne de Vauvert
| Finn Duchesne de Vauvert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1895 Tyskland | ||
| Død | 1965 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Mor | Mammie Duchesne-Vauvert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Duchesne de Vauvert (født 1895 i Siebenbürgen (nå Transilvania), død 1965) var en norsk populærforfatter, journalist, ingeniør og flyver. Han skrev også under pseudonymene Sverre T. Børresen, Bernt Bastow, Ulf Uller og Reidun Starum.
Vauvert var utdannet ingeniør. I yngre dager var han flyger, men ga opp dette yrket etter en nedstyrtning. Så ble han journalist – han anslo selv at han hadde levert bidrag til 600 tidsskrifter i inn- og utland. Han reiste en god del utenlands, og benyttet sine opplevelser utenlands som grunnlag for det han skrev. I 1919 etablerte Vauvert byrået Foreign Press Service («London – New York – Paris»). På sine eldre dager skrev han vesentlig artikler i dagspressen. Han arbeidet som ingeniør ved flere bedrifter, blant annet Borregaard. Sammen med oberstløytnant Halfdan Haneborg Hansen tok Vauvert i 1947 initiativet til det som ble Stay Behind-gruppene.
Fra 1940 skrev Vauvert i Detektiv-Magasinet under pseudonymene Sverre T. Børresen, Bernt Bastow og en enkelt signert Ulf Uller.
Vauvert skrev i alt 42 Knut Gribb-fortellinger og en hovedfortelling i Romantikk (under pseudonymet Reidun Starum). Som Sverre T. Børresen skapte Vauvert forbryterlegen dr. Geyser, en skruppelløs lovbryter som hadde spesialisert seg på plastisk kirurgi – fortrinnsvis benyttet han sine evner til å lage nye ansikter på ettersøkte personer. Den norsk-amerikanske gangsteren John Gerston og hans venninne Hildegunn Ferber – "Rubinpiken" – gikk også igjen i mange Børresen-historier. I likhet med Alf Halvor Kalmoe innførte han en mer moderne stil i bladet, mildt hardkokt kan man kalle den. Vauvert skrev også bøkene Dødsperlen (1945, i "Stjerne"-serien, under psevdonymet Bernt Bastow) og Det kinesiske sverd (1946, som Sverre T. Børresen).
Han var gift med Ragnhild Margot Dahl, og de hadde en sønn sammen.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nils Nordberg: Døden i kiosken, Bladkompaniet, 2000 (s. 220-221, 283-284)