Filterpapir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Filterpapir er en halvgjennomtrengbar papirbarriære som blir plassert i en væske- eller luftstrøm for å fjerne partikler.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Filterpapir blir lagd med forskjellige porøsiteter og grader avhengig av applikasjon. Viktige parametere er porøsitet, partikkelretensjon, gjennomstrømningshastighet, styrke, kompatibilitet, effektivitet og kapasitet.

Filtreringen kan skje med to forskjellige mekanismer: volumfiltrering hvor partiklene samles opp i papiret eller overflatefiltrering hvor partiklene samles på papiroverflaten.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Papirmaskin

Råvarene er forskjellige typer papirmasse avhengig av filterkvaliteten. Massen kan komme fra løvtrær, bartrær, plantefiber, eller syntetiske fiber. Normalt lages filterpapir på små papirmaskiner. For laboratoriefilter kan papirmaskinen være så liten som 50 cm i papirbredde. Papiret blir ofte kreppet for å gi mer porøsitet. Filterpapiret kan også behandles med reagenser eller impregneres for å få de rette egenskapene.

Applikasjoner[rediger | rediger kilde]

Drivstoffilter[rediger | rediger kilde]

Papirfiltere blir anvendt i drivstoffiltere. Vanligst i dieselmotorer. Papiret er et kreppet papir med kontrollert porøsitet. Filterpapiret blir plassert i holdere. Vanligvis anvendes blandinger av løv- og bartrefiber. Basepapiret har vekt på 50 - 80 g/m².[1]

Luftfilter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luftfilter

Filterpapir til luftfiltre er normalt plassert i kassetter eller bokser og krever at papiret er stivt nok til at kassetten ikke kollapser. Papiret må være porøst nok til å ikke hindre luftstrømmen nevneverdig. Vanligvis er papirvekten 100 - 200 g/m² og det anvendes ekstra lange papirfiber. Filterpapir til luftfiltre impregneres for hindre at de ikke ødelegges av fuktighet i luften.[2] Noen kvaliteter blir også lagd for å kunne renses og dermed forlenge levetiden tl filteret.

Kaffefilter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kaffefilter

Kaffefilter av papir blir lagd av ca. 100 g/cm² kreppet papir. Råvare for filtrene er grove langfibre, normalt fra hurtigvoksende trær. Både blekede og ublekede kvaliteter blir produsert.[1]

Laboratoriefilter[rediger | rediger kilde]

Papir til laboratoriefilter lages etter spesifikasjoner til anvendelsen. Råvarene kan være syrevasket papirmasser, karbonfiber, glassfiber, og lignende. Sluttbehandling og pakking er oftest de mest krevende operasjonene i produksjon av filterpapir til laboratoriebruk.[1]

I laboratorier anvendes filterpapir sammen med en filter-, hirsch- eller büchnertrakt. Askefritt filterpapir anvendes mest til gravimetriske metoder i kvantitative kjemiske analyser. Basepapiret har vekt på ca. 80 g/m².

Filterpapiret kan også impregners med forskjellige reagenser for anvendelser i diverse tester, slik som pH-papir, graviditetstester eller diabetestester.

Oljefilter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oljefilter

Smøreoljer til motorer blir normalt utført med volumfiltrering. Filterpapiret blir impregnert for å tåle høye temperaturer.[2]

Teposer[rediger | rediger kilde]

Teposer lages av abacáfiber som er en veldig tynn og langfibret hamp. Papiret blir ofte tilsatt en mindre andel syntetiske fiber. Teposer er svært porøse og tynne og har stor våtstyrke. Papirvekten er 12 - 20 g/cm².[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Paulapuro, Hannu (2000) «5» (på english) Paper and Board grades Papermaking Science and Technology 18 Finland: Fapet Oy s. 114 ISBN 952-5216-18-7 
  2. ^ a b Paulapuro, Hannu (2000) «5» (på english) Paper and Board grades Papermaking Science and Technology 18 Finland: Fapet Oy s. 113 ISBN 952-5216-18-7