Filologisk Forening
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Filologisk Forening | |
 |
|
| Grunnlagt | 1840 |
| Type | Fakultetsforening |
| Tilhørighet | Universitetet i Oslo |
| Nettsted | www.filologiskforening.no |
Filologisk Forening er fakultetsforeningen ved Det humanistiske fakultet (tidligere historisk-filosofiske fak.) ved Universitetet i Oslo. Den ble opprettet i 1840 av Fredrik Moltke Bugge. Formålsparagrafen til foreningen er: «Filologisk Forening skal ivareta studentenes sosiale og faglige tilhørighet ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.»
Innhold |
[rediger] Foreningens historie
[rediger] Den første start (1840–1845)
Foreningen ble stiftet 4. juni 1840 av Frederik Moltke Bugge, daværende rektor ved Trondhjems Katedralskole. Foreningen var delvis en motreaksjon mot radikale realister som ønsket å endre universitetet, og resten av det høyere skolevesenet sin struktur. Foreningen skulle «fremme Philologiens og Pædagogikens studium».
Originalt var foreningen et fora for kandidater og eldre pedagoger, med foredragsplikt for medlemmene. Det var nok dette som førte til den første, av flere, nedleggelser av foreningen i 1845.
[rediger] De philologiske studerende (1857–1915)
Filologisk Forening gjenoppstod som en studentforening for «de philologiske studerende» i 1857. Tilslutningen til foreningen ble blant annet vedlikeholdt ved at man begynte med alkoholservering på møtene. I løpet av 1870-tallet gikk foreningen over fra å være en ren studentforening til å bli en forening for «philologer i sin almindelighet». Foreningen ble i 1884 oppdelt i grupper etter fagstudiene.
For å holde foreningen oppe ble det fra 1880 arrangert jubileumsfester, og Dend Ypperligste Ugles Orden ble opprettet. Ved disse tilstelningene ble det ført en tradisjonspreget tone, med nedtegnede ritualer, prosesjoner med herolder og rangsystem i følge Ugleordenen. Riddere, Kommandører og Stor-moguler prosessert inn til sang og musikk. Fra 1915 var det særlig uglehymnen, Aurea ulula, som ble sunget.
[rediger] Krig og forbrødring (1915–1970)
I mellomkrigsårene var Filologisk Forening en helt upolitisk forening som arrangerte fester og medlemsmøter hvor hovedingrediensen var litteratur, pølser og øl. Den 30. mars 1938 ble tanken om en fakultetsavis lansert på et foreningsmøte, og en komité ble nedsatt for å se nærmere på mulighetene. Dette var ingen ny idé. Foreningen hadde tidligere, nærmere bestemt fra 1882 og noen år utover, produsert tidsskriftet Philologus. Det var dette som nå ble vekket til live under det mer moderne navnet Filologen.
Da Det Norske Studentersamfund ble oppløst under 2. verdenskrig fikk medlemstallet og møtebesøket i foreningen et voldsomt oppsving som varte frem til okkupasjonsmaktens stenging av universitetet i 1943. Samtidig ble det pålagt FF å ivareta DNS sin boksamling. Denne boksamlingen ble slått sammen med FF sin, allerede relativt store, samling. Etter krigen ble hele samlingen, både FF og DNS sin, returnert til Studentersamfundet. Denne samlingen er i dag blitt Norges største privateide boksamling, og er å finne dels på studenthuset Chateau Neuf, og dels hos riksantikvaren. Aktiviteten til foreningen varierte i etterkrigsårene, og hadde lav aktivitet frem til 1970-tallet da studentene fant foreningen å være for borgerlig, hvorpå den ble nedlagt.
[rediger] Uglen flyr igjen (1991–d.d.)
Filologisk Forening ble vekket til nytt liv høsten 1991. Til da hadde det manglet en sosial forening for hele hf-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Initiativtakerne bak gjenopplivningen var Yngve Nilsen og Frode Thilo Uppman Vogelsang. Tre år etter ble det også blåst nytt liv i tidsskriftet Filologen. Per i dag er foreningen fortsatt oppegående, har rundt 150 aktive medlemmer, driver studentpuben Uglebo, studentkaféen Uglemor og utgir Filologen fire ganger i året.
[rediger] Omtaler
2. 5. 08.
Igaarkveld ‘tala’ eg i ‘Filologisk Forening’. Um Maalsaki. Det eg sagde vart vel motteki. Etterpaa tala Dr. Scharffenberg. Han tala godt. Den nationale Tanken var Voni her som hjaa andre Folk. Men han hev studera Statistik, og han lagde fram Ting som ikkje var hyggjelege aa høyre.
[…]
Etter Sch. skulde Riksmaalslagi upp, Yngvar Bruun. Men daa laut eg paa Heimveg.–Arne Garborg, Dagbok 1905–1923 – Band 2: 25. juni 1907–27. december 1909 (side 141-142), Aschehoug Kristiania 1925
