Filmhastighet

Filmhastighet er et mål på lysfølsomheten for fotografisk film. Film med lav lysfølsomhet trenger lengre eksponeringstid, og kalles «langsom film», mens film med høy følsomhet kalles «rask film».

Mål for filmhastighet

Filmhastighet måles etter standarden ISO 5800:1987, som opererer både med en lineær og en logaritmisk skala. Den lineære skalaen er den som brukes til daglig. Den samsvarer med den eldre ASA-skalaen, og er slik at en dobling av ISO-verdien betegner en film som trenger halvparten så mye lys. Den logaritmiske skalaen samsvarer med den eldre DIN-skalaen. Her øker verdien med 3° når filmhastigheten dobles. For eksempel er en film med verdien ISO 200/24° dobbelt så følsom som en film med verdien 100/21°. Vanligvis utelates den logaritmiske skalaen, slik at ISO-verdien på kameraer og innpakning tilsvarer de gamle ASA-verdiene.

De vanligste filmhastighetene er ISO 25, ISO 50, ISO 100, ISO 200, ISO 400, ISO 800, ISO 1600 og ISO 3200. Vanlig forbrukerfilm ligger mellom ISO 100 og ISO 800.

Tekniske forhold

Det lysfølsomme mediet på filmen er en emulsjon av sølvsalter utrørt i gelatin. Når filmen eksponeres, skjer det en fotokjemisk reaksjon i sølvsaltene som danner et latent bilde på filmen. Det latente bildet fremkalles deretter til et (negativt) permanent bilde ved at sølvsaltene omdannes kjemisk til metallisk sølv. Mønsteret av sølvpartikler er filmens «korn».

En langsom film er tynt belagt med små sølvsaltkrystaller, og det ferdige bildet har små korn. En rask film har et tykkere belegg med større krystaller og har grovere korn.

Digitalkameraer

Mange mer avanserte digitalkameraer har innstilling for ulike ISO-verdier. Ved digital fotografering reguleres lysfølsomheten ved ulik grad av forsterkning av signalene som går inn på bildebrikken. Forsterkningen er kalibrert slik at en ISO-verdi på digitalkameraet skal gi tilnærmet samme effekt som valg av tilsvarende filmhastighet i et analogt kamera.

Valg av filmhastighet

Raske filmer (ISO 200–400) passer for de fleste typer fotografering. Lysfølsomheten gjør at man kan velge korte lukkertider og dermed unngå bevegelsesuskarphet. Man kan også velge mindre blenderåpning for å få bedre dybdeskarphet.

Likevel kan en rask film være for lysfølsom hvis lyset er spesielt sterkt, slik at man blir tvunget til å velge kortere lukkertid og/eller mindre blenderåpning enn motivet skulle tilsi. Generelt ønsker man heller ikke et bilde med for store korn, som kan bli synlige ved forstørring. Grov kornstruktur bryter opp fargene og reduserer fargemetningen og fargekontrasten, og bildene virker mindre skarpe og briljante.

Det finnes derfor gråfiltre, også kalt ND-fiter (nøytral densitet), som kan monteres foran på objektivet. Noen objektiver har en spalte nærmere kamerahuset hvor (grå)filtrene kan plasseres. Gråtonene i filtrene endrer ikke fargebalansen i motivet eller bildet.

Hvis man på et digitalkamera velger høye ISO-verdier, øker risikoen for bildestøy. Høy ISO-verdi fører til mer forsterkning av hele signalet, noe som gjør at også støyen i signalet blir forsterket.