Filles de Kilimanjaro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filles de Kilimanjaro
Format Album
Artist, band Miles Davis
Utgitt 29. januar 1969
Innspilt 19.-21. juni & 24. september, 1968 i New York
Sjanger Jazz-Fusion
Postbop
Lengde 56.30
Plateselskap Columbia/Legacy
Produsent(er) Teo Macero
Anmeldelse(r)
Miles Daviss kronologi
Miles in the Sky
(1968)
Filles de Kilimanjaro In a Silent Way
(1969)

Filles de Kilimanjaro (Fransk: Jenter/Døtre av Kilimanjaro) er et jazzalbum av Miles Davis. Albumet ble spilt inn i juni og september 1968 og ble utgitt av Columbia Records i 1969. Innspillingene i juni inkluderte Wayne Shortersaksofon, Herbie Hancockelektrisk piano, Ron Carterbassgitar og Tony Williams på trommer. Under innspillingene i september ble Hancock byttet ut med Chick Corea og Carter med Dave Holland. Under september innspillingene spilte Holland akustisk bassgitar og Corea spilte på en RMI Electra-piano i tillegg til et akustisk piano.[1] Dette var første gang Holland og Corea spilte inn med Davis. Albumet ble produsert av Teo Macero, mens Frank Laico og Arthur Kendy var lydteknikere.

Albumet kan sees på som et et bindeledd mellom Davis sin akustiske periode med Second Quintet og Davis sin senere elektriske periode, hvor Bitches Brew er et eksempel. Davis mente tydeligvis dette da dette albumet ble den første i en serie som gikk under navnet «Directions in music by Miles Davis». Forfatteren Paul Tingen derimot bemerker at mens de tidligere innspillingene i juni er elektronisk preget så er de senere innspillingene i september mer preget av en akustisk stil. Han underbygger dette med at Holland bare spilte akustisk bass og Corea spilte både akustisk og elektrisk piano.[1] Stanley Crouch, en kritiker av Davis sin bruk av elektriske instrumenter har beskrevet albumet som «trompetistens siste viktige jazzalbum» (originalt: «the trumpeter's last important jazz record».)[1]

Gil Evans, som Davis har tidligere har jobbet med, var med på å komponere, arrangere og produsre albumet, men blir ikke kreditert på albumet.[2] Evans medkomponerte «Petits Machine» som han senere spilte inn med Davis under navnet «Eleven».[2] Sangen «Mademoiselle Mabry (Miss Mabry)» blir kreditert Davis, men er egentlig en coverlåt av Jimi Hendrix sin «The Wind Cries Mary». Denne coverversjonen ble bearbeidet av Evans. Davis, Evans og Hendrix hadde ofte møttes for å utveksle ideer.[2] Samtidig er det deler av sangen som minner om Leiber og Stollers «On Broadway».[1]

Davis giftet seg med Betty O. Mabry Davis september 1968, og ga sangen «Mademoiselle Mabry (Miss Mabry)» navn etter henne.[1] Sangen ble spilt inn i september, samme måned som de giftet seg .[1] Betty Davis er personen på albumcoveret.[2]

Tittelen på albumet referer delvis til Kilimanjaro African Company, et firma Davis hadde investert i.[2] Sangene fikk franske navn for å gi albumet et eksotisk preg.[2]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side 1[rediger | rediger kilde]

  1. «Frelon Brun (Brown Hornet)» – 5:39
  2. «Tout de Suite (Right Away)» – 14:07
  3. «Petits Machins (Little Stuff)» – 8:07

Side 2[rediger | rediger kilde]

  1. «Filles de Kilimanjaro (Girls of Kilimanjaro)» – 12:03
  2. «Mademoiselle Mabry (Miss Mabry)» – 16:32

Spor en og to ble innspilt i september 1968, mens resten ble spilt in juni, samme år. En ny senere utgitt utgave av albumet inkluderte et sjette spor, en alternativ versjon av «Tout de Suite».

Musikere[rediger | rediger kilde]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Tingen, Paul (2001). Miles Beyond: The Electric Explorations of Miles Davis, 1967-1991 (første utgave utg.). New York: Billboard Books. ISBN 0-8230-8346-2. 
  2. ^ a b c d e f Szwed, John (2002). So What: The Life of Miles Davis (første utgave utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-684-85982-3.