Filippa Maude av Toulouse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Filippa Maude av Toulouse (ca. 1073 – 28. november 1118), også kjent som Filippa de Toulouse eller Filippa de Rouergue, var hertuginne av Aquitaine, og grevinne av Toulouse. Hun er også betraktet av en del historikere som en dronninggemal av Aragón og Navarra, men det er basert på et påstått ekteskap til kong Sancho Ramirez av Aragon som nå betraktes som mistenkelig eller tvilsomt.

Tvilsomt ekteskap med kongen av Aragon[rediger | rediger kilde]

Filippa ble født en gang rundt 1073 av greve Vilhelm IV av Toulouse, og hans hustru Emma av Mortain. Hun var hans eneste overlevende barn, og var således etter lovene i Toulouse også hans arving. I 1088 dro Vilhelm på pilegrimsferd til Det hellige land og etterlot sin bror Raymond av Saint-Gilles som regent. Før han dro ble det hevdet at han også giftet sin datter til kongen av Aragón for å gjøre henne arveløs.[1] Det er imidlertid bevis som indikerer at Sancho var fortsatt gift med sin tidligere hustru på den tiden da han døde i 1094.[2]

Filippas tidlig liv, ettersom hun ikke var gift med Sancho Ramirez av Aragon, er da uklart. Det er kjent at hun ikke giftet seg med Vilhelm IX av Aquitaine før i 1094, etter at hennes far var død og etter at hennes onkel hadde etterfulgt som greve av Toulouse. Omstendighetene til hva og hvordan hun levde før sin fars død, omstendighetene til at hun ble gjort arveløs, og arrangementet til hennes ekteskap er fortsatt ukjent. De historikere som argumenterer for at hun ble gift med Sancho Ramirez får hennes tilsidesettelse som arving forklart, og mener at da Sancho var død sto hun fritt til å gifte seg etter eget valg.[3] Hva som er sikkert er at da grev Vilhelm var død ble hennes rettslige krav oversett og hennes onkel ble Raymond ble den neste greve av Toulouse. Filippa ble deretter gift med hertug Vilhelm IX av Aquitaine, noe som var et godt valg av ektefelle grunnet hans tallrike fortjenester: han var en flott mann som var dyktig i å smigre en kvinne, en av de fremste hertugene i Europa, i stand til å gi henne det opphøyde liv som hun antagelig mente at hun hadde krav på, og hans rike lå også beleilig ved siden av Toulouse, noe som ville gjøre det lettere for henne å ta tilbake Toulouse, noe hertugen også lovte å gjøre for henne. Hvorfor hun fikk tillatelse til å gifte seg med slik farlig mann eller om Raymond i det hele tatt hadde et valg i saken er fortsatt ukjent.[4] Se nederst for en mulig årsak til forvirringen.

Gift med Vilhelm IX av Aquitaine[rediger | rediger kilde]

Da Raymond IV av Toulouse dro av sted med det første korstoget høsten 1096 etterlot han sin sønn Bertrand til å styre over grevskapet. Imidlertid marsjerte Vilhelm IX og Filippa våren 1098 inn i byen Toulouse og tok kontroll uten at et eneste liv gikk tapt. I det neste året født hun sitt første barn i byen, Vilhelm Toulousain, den kommende hertug Vilhelm X av Aquitaine.

Filippa ble derimot forskrekket da hennes ektemann pantsatte Toulouse til hennes fetter Bertrand for en stor sum penger som hertugen benyttet for å dra på korstog selv. Filippa ble fjernet fra sitt hjem, og sent til ektemannens hovedstad Poitiers hvor hun styrte Aquitaine på vegne av sin ektemann mens han var fraværende.

Etter at Vilhelm IX kom tilbake fra Midtøsten levde de for en tid tilfreds med hverandre og frambrakte ytterligere fem døtre og en sønn, Raymond av Poitiers, den framtidige hersker av fyrstedømmet Antionkia. Over tid synes det som om hun hadde mindre sans for hertugen som trubadur og sanger hvor han blant annet skrøt av sin manndom og seksuelle erobringer. Hun konsentrerte seg heller om religion, særlig Fontevraud-klosteret som hun støttet økonomisk. Hun lyttet også til prekningene til Fontevraults grunnlegger, Robert av Arbrissel, som lærte om kvinners overlegenhet over menn. Hennes tiltrekning til denne læren ble betraktet som fornærmende av mange menn, og kombinert med Vilhelm IXs økende misnøye med henne, og kanskje også det syn som han hevdet i en av sine sanger, at klosteret var fylt opp med prostituerte, førte til splid i ekteskapet.

Toulouse ble vunnet tilbake av Vilhelm IX for sin hustru i 1113, etter at Bertrand døde i Syria i 1112. Hans arving var hans halvbror, den ni år gamle Alfonso Jordan, som Vilhelm IX rimeligvis ikke fikk motstand fra. Fra 1114 tilbrakte Filippa det mest av sin tid som hersker i Toulouse. Etter sigende var hun svært misfornøyd da hun kom tilbake Poitiers fra Toulouse og oppdaget at hennes ektemann hadde flyttet sin elskerinne Dangereuse de L' Isle Bouchard inn i hennes palass. Filippa appellerte til venner og til kirken for å støtte til å få elskerinnen kastet ut, men forgjeves – ingen kunne eller våget å overtale hertugen om å oppgi sin elskerinne.

Krenket[rediger | rediger kilde]

I 1116 dro en ydmyket Filippa av sted, fortørnet av hennes ektemanns måte å behandle henne på etter deres samliv i så mange år. Hun forlot hoffet og søkte tilflukt i Fontevraud-klosteret. Av skjebnens omstendigheter ble hun her en nær venn av Vilhelm IXs første ektefelle, Ermengarde av Anjou, og de tilbrakte mye tid sammen hvor de samtalte om Vilhelm IXs mangler. Til tross for Filippas hengivenhet til klosteret og dets idealer fant hun lite fred der, både rasende og krenket over at hennes ektemann hadde vraktet henne for en gift kvinne som var tatt fra sin ektefelle, Aimery I av Châtellerault. Hun døde av ukjente grunner ved klosteret den 28. november 1118, overlevd av Vilhelm, hans elskerinne Dangereuse, og Ermengarde som kort tid senere forsøkte å hevne Filippa ved å få Dangereuse forvist fra Aquitaine, blant annet ved å henvende seg til paven, men sluttligen forgjeves.

En mulig årsak til forvirringen med om Filippa var gift i Aragón kan muligens skyldes at andre kvinner fra Aquitaine ble giftet bort til fyrstehus i Spania på omtrentlig samme tidspunkt. Hennes ektemann Vilhelm IX hadde to søstre med samme navn (og forskjellige mødre), Agnes av Aquitaine (død 1097) som ble gift med Peter I av Aragon; og Agnes av Poitou (død 1078) som ble gift med Alfons VI av Castilla, og hun hadde selv en datter, også kalt Agnes av Poitiers (død 1159), som ble gift med kong Ramiro II av Aragon.

Filippa av Toulouse ble selv bestemor til Eleanora, hertuginne av Aquitaine, dronning av henholdsvis Frankrike og England.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine
  2. ^ Szabolcs de Vajay: «Ramire II le Moine, roi d'Aragon et Agnes de Poitou dans l'histoire et la légende», i Mélanges offerts à René Crozet, 2 bind, Poitiers, 1966, bind 2, sidene 727-750; og Harvey, Ruth E.: «The wives of the first troubadour Duke William IX of Aquitaine», i Journal of Medieval History, bind 19, 1993, side 315.
    Harvey hevder at, i motsetning til tidligere antagelser at Vilhelm IX var helt opplagt Filippa av Toulouses eneste ektemann. Vajay hevder at ekteskapet til en navnløs konge av Aragon som rapportert av ikke samtidig krønikeskribent er oppdiktet selv om det har blitt videreformidlet selv i moderne historieverk, og likeledes siterer han J de Salarrullana de Dios, Documentos correspondientes al reinado de Sancho Ramirez, Saragossa, 1907, bind I, nr 51, sidene 204-207, for å dokumentere at Sanchos hustru Felicie var åpenbart fortsatt gift med ham bare måneder før hans død, noe som gjør hans ekteskap med Filippa flere år tidligere, slik som det er gjengitt i mange moderne populære biografier av hennes barnebarn, fullstendig grunnløs.
  3. ^ Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine
  4. ^ Meade, Marion: Eleanor of Aquitaine

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]