Filip av Cognac
| Filip av Cognac | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1180 | ||
| Død | 1200-årene | ||
| Ektefelle | Amelia de Cognac[1] | ||
| Far | Rikard I av England (utenomekteskapelige barn)[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Filip av Cognac (født tidlig på 1180-tallet, død en gang etter 1201) var en illegitim sønn av kong Rikard Løvehjerte av England og en ikke identifisert mor.
Filip ble voksen på slutten av 1190-tallet. Hans far giftet ham til sin myndling, Amélie de Jarnac, arvingen av Cognac i Charente. Imidlertid da hun døde uten en arving beholdt Rikard festningen og ga den videre til sin seneschal, Robert av Thornham.[3]
Da kongen ble dødelig såret under beleiringen av festningen Château de Chalus-Chabrol for å straffe vicomte Aimar V av Limoges i 1199, døde han uten en lovmessig arving. Kronikøren Roger av Hoveden hevdet at senere det samme året:
- «Filip, den illegitime sønnen av kong Rikard av England, til hvem den førnevnte konge hans far hadde gitt festningen og æren av Cognac, drepte den tidligere nevnte vicomte av Limoges som hevn for sin far.»[4]
Ingen andre kilder bekrefter dette, eller uttrykkelig indikerer at Aimar V av Limoges’ død var av voldelig art. Imidlertid, i Guiraut de Bornelhs planh (sørgesang) for ham, Planc e sospir, antyder at hans død var uventet.
Ytterligere en referanse til Filip er funnet i Pipe-rullene for 1201 for hans onkel, Johan av England: «Et Philippo f. R. Ricardi 1 m. de dono R.» («Og til Filip, sønn av kong Rikard, en mark som en gave»), men ingenting senere. Det virker sannsynlig at han må ha dødd tidlig på 1200-tallet.
Filip i fiksjon, drama og film[rediger | rediger kilde]
Den sparsommelig dokumenterte historiske figuren Filip av Cognac har blitt videreutviklet i litteraturen. William Shakespeare avbildet ham som Filip Bastarden i stykket Kong Johan (The Life and Death of King John, 1594–1596). Her er han sønn av lady Faulconbridge, enke etter sir Robert Faulconbridge, og han lærer om sitt farskap i første scene.
- Madam, I would not wish a better father.
- He that perforce robs lions of their hearts
- May easily win a woman's.
Som nevnt over er det intet som er kjent om den virkelige Filips mor. Shakespeares figur er hovedsakelig en fiktiv skapelse som deler navn og en far med sin historiske motpart.
En annen meget fiktiv utgave av Filip, spilt av Stephen Moyer, figurerer som den romantiske helten i Princess of Thieves (2001), en TV-film av det amerikanske selskapet The Walt Disney Company. Her spiller Keira Knightley en datter av Robin Hood. Filmen følger tradisjonen som ble startet av John Mair og popularisert av Walter Scott som plasserer legenden om Robin Hood til tiden under Rikard Løvehjertes regime. I denne fortellingen hjelper Robin Hoods familie og deres fredløse Filip i vinne – helt uhistorisk – den engelske tronen fra sin onkel, den tvilsomme Johan av England.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p10487.htm#i104867, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Comptes d'Alfonse de Poitiers», Archives historiques du Poitou, bind 4, side 21.
- ^ Roger av Hoveden, Chronica, bind 4, side 97.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Comptes d'Alfonse de Poitiers» i Archives historiques du Poitou, bind 4 (Poitiers, 1872) (tilgjengelig via ekstern lenke til Gallica).
- Gillingham, John: Richard Cœur de Lion: Kingship, Chivalry and War in the Twelfth Century (London, 1994).
- Gillingham, John: Richard I (Yale, 1999).
- Laborderie, Oliver de: «L'image de Richard Cœur de Lion dans La Vie et la Mort du roi Jean de William Shakespeare», i Janet L. Nelson (red.) Richard Cœur de Lion in History and Myth (London, 1992).
- Pipe Roll for the Third Year of the Reign of King John (Pipe-rullene for det tredje år av kong Johans regime).
- Roger av Hoveden (red. William Stubbs): Chronica, 4 bind (London, 1868-71) (tilgjengelig via ekstern lenke til Gallica).