Fikenblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utdrivelsen fra Eden, av Masaccio, før og etter restaurering. Malt i 1425, tildekket 1680 og restaurert 1980.

Fikenblad er en fellesbenevnelse for det som brukes for å dekke over en handling eller et objekt som er støtende eller som en finner det best å skjule av annen årsak. Begrepet er en metafor, som refererer til Adam og Evas bruk av fikenblader til dekning av kjønnsorganene etter at de oppdaget at de var nakne i Edens hage etter å ha spist av frukt fra Kunnskapens tre. Andre dagliguttrykk for samme er skalkeskjul og i større saker: dekkoperasjon.

Innen kunsten har en i perioder dekket kjønnsorganer, ved å «legge over» en gren med blader fra nærmeste tre, eller ved å male draperier, hvis figuren var vendt slik at dekning ble nødvendig. For skulpturer ble dette vanskelig, så mange fikk et fikenblad- eller vinløvtillegg. Dette tillegget finnes bl.a. på marmorkopier av Michelangelos David. Noen kunstverker er blitt avdekket ved restaurering, der bladene falt sammen med smusset som var samlet på billedflaten gjennom hundreårene. Enkelte kunstnere har laget to varianter av sine bilder, som Francisco Goya gjorde med den nakne Maja/den påkledde Maja. Andre foregrep sensuren og malte fikenblader. Da ett av disse skulle vises i det Victorianske London, ble det likevel for sikkerhets skyld utstyrt med slør og andre tekstile draperinger.

Av en eller annen årsak var middelalderens skildringer av dommedag unntatt, slik at de som skulle til Helvete gjerne kunne fremstilles skrekkslagne – og nakne. De som skulle til Paradis var derimot rikt antrukket.

En amerikansk humorist konstaterte forøvrig at «kunsten å bære fikenblad uten bukseseler syntes å ha gått i graven med de gamle grekere»