Fifie
Fifie er et klinkbygd og spissgattet fiskefartøy på den skotske østkysten mot Nordsjøen og Nord-Atlanteren. Med sitt elegante utseendet og størrelse opptil 22 meter var denne det største seilfartøyet for fiskeri fra midten av 1800-tallet, dels avløst av zuluen som overtok fra 1880-årene. Mot slutten på det nittende århundret overtok de kravellbygde fifier. Mindre varianter av denne båttypen som var tatt i bruk ved siden av den større slektningen, het fifie skiff og fifie baldie. Alle variantene delte den samme grunnleggende konstruksjonen med vertikale stevner og bred skrog.
Fifien[rediger | rediger kilde]
Denne seilbåten ble brukt av skotske fiskere fra cirka 1850 til langt inn i det tjuende århundret som et relativt nytt dekksbåt for lengre ferd ute til sjøs enn tidligere. Disse fifiere hovedsakelig var brukt til å fiske etter sild med fiskegarn som ble senket ned i sjøen og deretter trukket etter båten i fritt avdrift. Derav var slike fartøyer kjent som «herring drifters».
Fifien var gjenstand for eksperimentering spesielt i 1870-årene i hender på de lokale båtbyggere, at båtene deretter varierte i utforming på deres skrog og konstruksjon, det fantes også fifier bygd i kravell. Det som først og fremst kategoriserte de ulike båtene som fifier er deres vertikale og skarpe for- og akterstevner, den lange og rette kjølen samt bred tverrsnitt på deres skrog. Disse karakteristiske trekker på skroget gjorde fifien meget stabilt i vannet med et stort sett av seil rigget på to master. Den lange kjølen, derimot, gjorde det vanskelige å manøvrere i små havner.
Den seilførende fifien hadde to master med en typisk rigging som besto av et større luggerseil på hovedmasten forut og et mindre luggerseil på den mindre mesanmasten. Mastene var plassert langt frem og akterut på båtens dekket for å gi størst mulig arbeidsområde midtskips for besetningen på fem til åtte mann på de større varianter. En stor fifie kunne nå drøyt 20 meter i lengde, den største lengden på kjølen ved århundreskiftet til det tjuende århundret er på 70 engelsk fot. På grunn av deres store seilarealet var disse fartøyene ansett som veldige raske seilbåter. Det hendte også at et baugspyd var montert forrest for å ha ekstra klyverseil i tillegg.
Fifien hadde deres opprinnelse i åpne klinkbygde båter med halvdekk som dukket opp i Shetlandsøyene og den skotske østkysten under betegnelsen «half-decker» i begynnelsen på 1800-tallet. Half-deckeren var en tomastet seilbåt på 7,6 til 10,7 meter lengde der halvdekket var på en tredjedel av båtens lengde, men mot baugen. Det fantes også åpne «fifier» som antagelig skal ha stammet helt tilbake til 1700-tallet på det sørøstlige Skottland under betegnelsen fifie yawl. De såkalte half-deckere stammet fra denne båttypen som likevel bare har fjern slektskap med fifien.
Fifien ble videreutviklet inn i en litt større båt på mellom 7,6 og 10,9 meter lengde, deretter forstørret til mellom 13 og 22 meter ved året 1899. Besetningen fikk kabin akterut og en stor dekksluke midtskips på den større fifien. De fleste båtene ble malt i sterke farger og prydet med ornamenter samt emblemer spesielt på baugenden for å symbolisere stoltheten eierne og mannskapet følt for deres fartøyene.
Etter 1880 ble de større fifier kravellbygd som en regel, og fra cirka 1905 ble båtene etter hvert utstyrt med motorer. I tiden mot den andre verdenskrigen og helt fram til 1950-årene var de fleste gjenværende fifier omgjort til motoriserte fartøyer i likhet med de norske skøyter på den andre siden av Nordsjøen. Den kravellbygde fifien har flere utlagte barkholter som tynne lister fra baug til hekk, mellom to og fem lister er mulig å se på bordkledningen av disse fartøyene.
Det er få bevarte eksempler på denne fartøytypen som fremdeles eksisterer. Scottish Fisheries Museum i Anstruther, Fife har restauert et gjenværende fartøy av denne typen under navnet «Reaper» som fremdeles fungerer som en seilbåt i museets omsorg. «The Swan Trust» i Lerwick har også restauerte og vedlikeholdt et annet fartøy kalt «The Swan» for bruk i seiltrening. Hvert år gikk over tusen lærlinger om bord på seilbåten for å trenes for deltagelse i Cutty Sark Tall Ships´ Races. Mange kom fra forskjellige lander som Danmark, Nederland, Irland og Frankrike i tillegg til Storbritannia.
Fifie skiff[rediger | rediger kilde]
En mindre variant av fifien betegnes som fifie skiff eller fife skiff som var tatt i bruk for kystnære fiskeri med linefiske som deres fremste redskap for fangst av torsk, er en åpen båt med de samme typiske for- og akterstevner som den bedre kjente fifien på østkysten. Den har bare en enkelt mast med et luggerseil.
Den kan betraktes som en fortsettelse av den tidlige generasjonen fifien før 1850-årene. Lokale fiskesamfunner på den skotske østkysten som ikke hadde råd til dekksbåter som den større fifien, hadde derfor tatt i bruk fifie skiff som deres fremste valget siden 1860-årene. Den typiske fifie skiffen var lik stor som den eldre fifie yawlen på rundt 27 til 33 ft på kjølen.
Fifie baldie[rediger | rediger kilde]
En mindre variant av fifien med dekk, men kun en enkelt mast med luggerseil, ble videreutviklet fra fifie skiffen ved å ligge lokk ovenpå det åpne skroget med et dekk helt opp til relingen. En meget stor dekksluke lå midtskips som på den større fifien. Den var lik stor som fifie skiffen på mellom 23 og 30 ft på kjølens lengde samt en besetning på fem mann, og ble raskt populært i byen Leith med omegn.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Inshore craft, Traditional Working Vessels of the British Isles, Basil Greenhill, 1997 ISBN 978-1-84415-718-1
- Aak to Zumbra a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill 2000 ISBN 0-917376-46-3