Fianna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fianna, entall fian, var i Irlands tidlige historie en liten gruppe delvis uavhengige krigerbander som levde utenfor samfunnet og i skogene som leiesoldater, banditter og jegere. De kunne bli hyret inn av konger når de var behov for deres tjenester. De opptrer både i irsk mytologi som skotsk mytologi, hovedsakelig i fortellingene om Fenian-syklusen hvor de ble ledet av Fionn mac Cumhaill.

Beskrivelser[rediger | rediger kilde]

Den historiske institusjonen av fianna er kjent fra referanser i tidlig middelalderske irske lovtraktater. En fian var en ung mann som ikke eide land, ofte en ung adelig som ennå ikke hadde mottatt sin arv.[1] Et medlem av fianna ble kalt for en fénnid, lederen av en fianna var en rígfénnid (bokstavelig «konge-fénnid»).[2] Geoffrey Keating i hans historieverk fra 1600-tallet, Foras Feasa ar Éirinn (Etablering av kunnskap om Irland, vanligvis referert til som «Irlands historie»), fortalte at i løpet av vinteren ble fianna innlosjert og gitt kost av adelen. I løpet av denne tiden opprettholdt de hans lov og orden, men i sommertiden, fra sesongene Beltane til Samhain, var de forpliktet til leve av jakt for føde og salg av skinn.[3] Keatings verk er mer en samling av tradisjoner enn en pålitelig historieverk i moderne forstand, men i dette tilfellet peker forskerne på referanser i tidlig irsk poesi og eksistensen av en inngjerdet jaktsesong på dådyr og villsvin mellom Samhain og Beltaine som er bekreftet i middelalderens Skottland.[4]

En del legendariske beskrivelser av fianna synes å bekrefte denne historiske virkeligheten: eksempelvis i Ulster-syklusen ledet druiden Cathbad en fianna på 27 menn i kamp mot andre fianna og drepte tolv fostrefedre av Ulsterprinsessen Ness. Som svar ledet Ness hennes egen gruppe av fianna på 27 menn som forfulgte Cathbad.[5]

Fortellingene om Fiannaíocht, plassert en gang rundt tidsrommet til Cormac mac Airt, har imidlertid beskrevet fianna som en enkeltstående hær i tjeneste til overkongen, skjønt den besto av to rivaliserende fraksjoner, Baíscne of Leinster, ledet av Fionn mac Cumhaill, og Clann Morna av Connacht, ledet av Goll mac Morna, og levde adskilt fra samfunnet, og skaffet seg føde ved jakt.

Prøvelser og trening[rediger | rediger kilde]

Medlemskap ble underlagt strenge prøvelser. I en slik prøve fra en som søkte om å bli opptatt i mannsforbundet måtte han stå i et hull til armhulen og beskytte seg med et spyd mens ni andre kastet spyd mot ham. Om han ble såret hadde han feilet. I en annen prøvelse ble håret hans flettet og han ble jaget gjennom skogen. Om han ble fanget hadde han feilet, om en grein knakk under føttene hans hadde han feilet, og om flettene på håret ble ødelagt hadde han likeså feilet. Han måtte være i stand til å hoppe over en grein i høyde med sitt eget hode, komme seg under en på høyde med sine knær, og dra en torn fra sin fot uten å bli forsinket.

Han var også nødt til å beherske diktekunsten.

Krigsrop og mottoer[rediger | rediger kilde]

Diord Fionn var krigsropet til fianna, og benyttet det hyppig før og under kamp, enten som en form for kommunikasjon for å kalle på hverandre, eller for å inngi frykt hos sine fiender. I legenden Fionns død lar Fionn rope Diord Fionn da han så sin sønnesønn Oscar falle i slaget ved Gabhra mot hæren til Cairbre Lifechair, og fortsatte med å slå tilbake mot fienden med stor voldsomhet.[6] Dette slaget markerte også avslutningen på fianna som institusjon.

Fianna hadde tre mottoer:

  • Glaine ár g-croí («Renhet i våre hjerter»)
  • Neart ár n-géag («Styrke i våre lemmer»)
  • Beart de réir ár m-briathar («Handling som motsvarer vår tale»)

Kjente fénnid[rediger | rediger kilde]

I James Stephens' bok Irish Fairy Tales (Irske eventyr) fra 1920 er det mange fortellinger som handler om fianna.

Senere bruk av begrepet fianna[rediger | rediger kilde]

I nyere historie har navnet Fianna Éireann blitt benyttet av et antall irske republikanske terroristorganisjoner (IRA). Fianna Fáil («Fianna av Irland»; tidvis også gjengitt som «skjebnens soldater») har blitt benyttet som et oppnavn til irske frivillige; på lua til IRA; i åpningslinja til den irskspråklige versjonen av Irlands nasjonalsang; og som navnet på det politiske partiet Fianna Fáil, det største i Republikken Irland.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ó Cróinín, Dáibhí: Early Medieval Ireland, Longman, 1995, s. 88
  2. ^ Dictionary of the Irish Language, Compact Edition, Royal Irish Academy, 1990, ss. 299, 507
  3. ^ Keating, Geoffrey: Foras Feasa ar Éirinn, 2.45
  4. ^ Patterson, Nerys (1994): Cattle Lords and Clansmen: the Social Structure of Early Ireland, University of Notre Dame Press, ss. 122-123
  5. ^ Meyer, Kuno (1884): «Anecdota from the Stowe MS. No. 992», Revue Celtique 6, ss. 173-186
  6. ^ Augusta, Lady Gregory (1904): Gods and Fighting Men, kapittel «The Death of Fionn»
  7. ^ Lord Longford; Thomas P. O’Neill (1970): Éamon de Valera. Dublin. kapittel 21. ISBN 978-0-09-104660-6.