Fetisjisme
- Denne artikkelen omhandler begrepet fetisjisme som det brukes innen antropologi. For andre betydninger av ordet se Fetisj (andre betydninger).
Fetisjisme er dyrking av fetisjer. En fetisj er et objekt som blir tillagt overnaturlige evner, eller et menneskeskapt objekt som blir tillagt makt over andre. Dypest sett omhandler begrepet det å tilegne verdi eller kraft til et objekt. Ordet fetsij er lånt fra fransk fétiche og portugisisk feitiço som igjen er dannet av de latinske facticius, som betyr «kunstig» og facere, «å lage».
Innen antropologien brukes begrepet for å beskrive forskjellige kulturers bruk av et vidt spekter gjenstander, fra sjamanens tromme til forretningsmannens slips og rolex.
Historie[rediger | rediger kilde]
Ordet ble først brukt av Charles de Brosses i 1757, da han gjorde sammenlignende studier mellom vest afrikanske religioner og magiske aspekter ved oldtidens egyptiske religion.
Senere brukte Auguste Comte begrepet i sin utviklingsteori for religioner. I denne foreslo han at fetisjisme er den eldste og mest primitive stadiet i religioners utvikling, fulgt av polyteisme og monoteisme.
Monoteistiske religioner inneholder som oftest likevel artefakter som antropologisk sett kan defineres som fetisjisme, for eksempel muslimenes svarte stein (al-hajar al-aswad), og kristendommens kors, eller sakramentene som gis til nattverden. Tilhengere av monoteistiske religioner vil imidlertid normalt benekte at dette kan kalles fetisjisme.
På 1800-tallet hevdet Tylor og McLennan at begrepet fetisjisme gjorde det mulig for religionshistorikere å flytte fokus vekk fra forholdet mellom mennesker og Gud, og over på forholdet mellom mennesker og materielle objekter. De hevdet også at begrepet begrepet etablerte modeller som gav falske årsakssammenhenger for naturlig oppståtte fenomener, og at dette utgjorde et sentralt problem innen datidens historie og sosiologi.
I 1867 introduserte Karl Marx begrepet varefetisjisme, om tilleggingen av verdi til en vare ut over den verdien som er tilført varen gjennom arbeid. Begrepet kan muligvis ses som en ironisk kommentar fra Marx over datidens empiristiske holdninger til virkeligheten, opp mot en nærmest religiøs dyrkning av eiendom; som statussymbol og dermed også som et maktmiddel i sosiale relasjoner. Begrepet har siden blitt mye brukt innen politisk økonomi og kritisk teori.