Ferskvannstangkvabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferskvannstangkvabbe
ferskvannstangkvabbe i Bourgetsjøen
Nomenklatur
Salaria fluviatilis
(Asso, 1801)
Populærnavn
ferskvannstangkvabbe
Hører til
tangkvabber,
slimfisker,
piggfinnefisker
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: bunnlevende i ferskvann
Utbredelse: middelhavsområdet

Ferskvannstangkvabbe (Salaria fluviatilis) er en vanlig ferskvannsfisk i middelhavsområdet. Den er blant de få tangkvabbearter som lever i ferskvann.

Den har en langstrakt kropp som er flattrykt fra siden. Lengden varierer mellom 8–15 cm. Hodet er kort, og øyene er rettet oppover. Over hvert øye er det en liten «antenne». Ryggfinnen er udelt og svært lang, noe som gjør at arten ikke kan forveksles med andre europeiske ferskvannsfisker. Kroppen har tverrstriper, men i paringstiden blir hannene nesten svarte.

Arten lever hovedsakelig i elver, men kan også påtreffes i brenningssonen i innsjøer. Den er som andre tangkvabber en bunnfisk og foretrekker områder med grus og steiner. Paringstiden starter når vanntemperaturen passerer 20° C. Hannen finner og utvider en fordypning som egner seg for egglegging. Dette reiret forsvares mot andre hanner i ritualiserte kamper. Flere hunner kan legge egg i det samme reiret. Etterpå vokter og steller hannen eggene i ca. to uker til yngelen klekkes.

Utbredelsen omfatter elver som renner til Middelhavet i Albania, Algerie, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Frankrike, Hellas, Italia, Montenegro, Republikken Makedonia, Marokko, Serbia, Spania, Sveits og Tyrkia. Den finnes også på de store øyene i Middelhavet som har permanent ferskvann: Korsika, Sardinia, Sicilia, Ikaria, Lésvos, Korfu, Kreta, Rhodos og Evvia. Videre finnes den i Jordan-vassdraget og i noen elver som renner til Atlanterhavet fra Den iberiske halvøy, som Guadiana og Guadalquivir. Det er usikkert om arten fortsatt finnes på Kypros.

Selv om denne arten for det meste finnes nær kysten, har den også spredd seg til innsjøer langt oppe i vassdragene som Bourgetsjøen, Annecysjøen og Gardasjøen. I 2010 ble ferskvannstangkvabbe for første gang funnet i Genfersjøen.

Utbredelsen til ferskvannstangkvabbe er et interessant biogeografisk problem. Den er bare funnet i fersk- og brakkvann, og vassdragene den lever i er adskilt av Middelhavet. Den marine Salaria pavo, som er utbredt i det nordøstre Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet, er den nærmeste slektningen. De to artene skilte antakelig lag i pliocen for omtrent fem millioner år siden. Da åpnet Gibraltarstredet seg, så Middelhavet igjen ble fylt med vann etter å ha vært uttørket en periode.

To populasjoner som tidligere ble regnet til Salaria fluviatilis er nå skilt ut som egen arter: Salaria economidisi i den greske Trikhonidasjøen og Salaria atlantica i den marokkanske elva Sebou.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]